Hege Storhaug, HRS
Man kan lure mange lenge, og man kan lure noen hele tiden, men man kan ikke lure alle hele tiden. Diskriminering og rasisme skal man ta så alvorlig som det er. Derom ingen tvil. Dette var også utgangspunktet for å opprette HRS: frihet og menneskerettigheter skal omsluttes alle borgere i Norge – også de med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, også de med et annet religiøst opphav enn kristent. Så selvfølgelig. I årenes løp etter innvandringen fra ikke-vestlige land skjøt fart, skal man være vrang eller virkelighetsfjern eller ”bare” svært uinformert, dersom man ikke har tatt innover seg hva som er de faktiske frihetsberøvende faktorene i så mange menneskers liv i dagens Norge – særlig blant barn, unge og kvinner med bakgrunn fra den islamske verden. Begrensningene og ufriheten som rammer så mange av dem, handler ikke om at ”det er nordmenn som banker dem opp”. Dette vet nok også statsråden for barn og kvinner, integreringsminister Audun Lysbakken. Likevel satser han i enda sterkere grad på det fortegnede bildet fra 80- og 90-tallet: ”hvit diskriminerer svart.” Slik prøver man politisk å manøvrere bort fra ubehagelig farvann – på bekostning av de svakeste.
Her følger kapittel 2 i boken Hellig tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap