Rita Karlsen, HRS
VG har hentet inn opplysninger om anmeldte overfallsvoldtekter eller forsøk på dette i samtlige 26 politidistrikter utenfor Oslo i år. Frem til 13. november var det anmeldt 63 tilfeller, samt 53 i Oslo. Så langt i år er det altså totalt 116 anmeldte overfallsvoldtekter eller forsøk på dette i Norge. Det gir i snitt 2,5 overfallsvoldtekter eller forsøk på dette per helg (siden det er i helger de fleste overfallsvoldtektene skjer).
Tallene er mer enn skremmende, og spesielt siden vi vet at mørketallene kan være høye. I Sverige ble for eksempel mørketallene antatt å ligge på 90-95 prosent (for 2008), men dette omfatter alle typer voldtekter.
I helgen kom det fem nye anmeldelser. Ifølge VG Nett skal to kvinner ha blitt voldtatt i Oslo natt til søndag, og det skal ha vært et forsøk på voldtekt i hovedstaden natt til lørdag. I Vestfold meldes det om to voldtektsforsøk, ett i Tønsberg og ett i Larvik. På en helg snakker vi altså fem anmeldte overfallsvoldtekter eller forsøk på dette.
Av de 116 tilfellene i år er bare ni gjerningsmenn tatt. Av de 63 tilfellene utenfor Oslo, er bare to gjerningsmenn tatt. Den dårlige oppklaringsprosenten er nedslående nyheter. Unntaket er Agder politidistrikt, der VG melder om at tre av fem saker er antatt oppklart. En asylsøker (19 år) sitter varetektsfengslet for to overfallsvoldtekter, mens en 15 år gammel gutt fra Romania er dømt til fem års fengsel for en overfallsvoldtekt. Politiinspektør Arne Pedersen forklarer at uten sikring av DNA hadde de ikke klart å løse disse sakene.
Et samlet politi-Norge synes å være enig om at grunnen til dårlig oppklaringsprosent, er at anmeldelsene kommer for sent. Tor Klevmo ved Levanger lensmannskontor forteller til VG at de opplever å ha god kompetanse og prioriterer sakene, men likevel kan saken ende i henleggelse. Når fornærmede bruker flere dager på å anmelde, forringer det også politiets muligheter for å sikre bevis. Klevmo er også glad for at Kripos har en voldtektsgruppe, men mener at det viktigste er at kompetansen er spredt rundt i landet. Han mener det må finnes personer øremerket for denne typen saker i distriktene.I Bergen er ingen av de anmeldte overfallsvoldtektene oppklart.
– Vi tar de nødvendige etterforskningsskritt. Grunnen til at så mange er henlagt eller uoppklart, er at det ikke finnes tilstrekkelig bevis eller er funnet straffbare forhold, sier Rigmor Isehaug, leder for vold- og sedelighetsavsnittet ved Sentrum politistasjon i Bergen til VG.- Veldig mange saker kommer inn til oss lang tid i etterkant. Det er som regel hovedproblemet. Å sikre bevis, avhøre vitner og skaffe elektroniske spor blir da ofte krevende eller umulig.
Det er Riksadvokaten som er instans for påtalemyndigheten, og står ansvarlig for etterforskningen i landets overfallsvoldtektssaker. Førstestatsadvokat Ingunn Fossgard forteller at det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre kvaliteten på etterforskningen av sakene. Det er blant annet pålagt politimesterne om å gå gjennom rutinene i politidistriktene og sikre at disse rutinene er optimale fra første melding om voldtekt kommer inn til politiet. Det er etablert voldtektsmottak flere steder i landet, med høy kompetanse på sporsikring. I tillegg har Kripos utarbeidet en nasjonal elektronisk «dreiebok» for etterforsking av voldtektssaker. Fossgard avviser derimot ikke at det kan komme endringer:
– Men nå må vi se hva vi kan bygge videre på og hvor det eventuelt er behov for mer radikale endringer, sier Fossgard.
Også hos Riksadvokaten minnes det om hvor viktig det er at anmeldelsen kommer raskt etter overgrepet.
”Kravet” om rask anmeldelse er forståelig, men det er unektelig et politifaglig perspektiv. For den som er voldtatt kan det være mer påtakelig å klare å samle seg selv, enn å være rasjonell nok til å oppsøke politiet. Bedre blir det selvsagt ikke om ofrene er raske og rasjonelle, for så å møte et politi som ikke er det – slik vi har hørt om når voldtektsofre må vente opp til åtte timer på behandling.
Overfallsvoldtekter har utvilsomt mange sider, både hva gjelder å sikre seg mot voldtekt og få en bedre oppklaringsprosent. Derimot der det ikke like imponerende at det som kjennetegner voldtektsforbryteren i de oppklarte sakene, skal dempes ned. For i helgen gikk politiinspektør Hanne Kristin Rhode ut mot FrPs Mette Hanekamhaug, og hevdet at FrP benytter tall og statistikker som ikke finnes. I Debatten 3.november sa Hanekamhaug følgende:
– Vi ser at i de overfallsvoldtektene der gjerningsmannen er kjent og har blitt identifisert, så er nesten samtlige av dem av ikke-vestlig bakgrunn. Halvparten av dem er asylsøkere.
Til NRK sier Rhode at dette er feil:
Rohde reagerer på at Frp har gått ut med disse tallene. Hun mener nemlig at hun aldri har lagt frem noen tall som viser at det er asylsøkere som står bak overfallsvoldtektene.
– Dette liker jeg ikke, de må høre bedre etter hva jeg sier. Dette er helt feil og ikke noe jeg har sagt.
Hva som er Rhodes beveggrunn for å skape ytterligere forvirring rundt tall må hun nesten bare svare for selv, men Hanekamhaug synes å ha sine ord i behold. Som vi tidligere har omtalt er ikke overfallsvoldtektene i Oslo ene og alene preget av asylanter eller asylsøkere, men nettopp ifølge politiinspektør Rohde er det i løpet av 2008-2009 identifisert 13 overgripere, som igjen sto bak 35 overgrep, der seks av disse 13 (46 prosent) på et tidspunkt har søkt asyl, og enten fått avslag eller opphold. Noe mer om den fordelingen vet vi ikke, rett og slett fordi politiet ikke sier mer, men vi kan slå fast at asylsøkere/asylanter er godt representert og kanskje ”kraftig overrepresentert”, slik som leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen hevder.
Videre er det en kjensgjerning at nesten samtlige overfallsvoldtekter begås av ikke-vestlige menn, men det er også en kjensgjerning at disse tallene ikke lengre tåler offentlighetens lys. Da overfallsvoldtektsbølgen slo innover Stavanger i 2008-2009 fremkom det at av de 18 menn som var anmeldt i forbindelse med 17 overfallsvoldtekter og voldtektsforsøk hadde 17 ikke-vestlig bakgrunn og en norsk bakgrunn. Den gang sa politioverbetjent Tor Erik Riska Thorsen i Rogaland politidistrikt, spesialist på etterforskning av seksuelle overgrep, at forklaringen er enkel: ikke-vestlige menn er overrepresentert på statistikken på grunn av urgammelt kvinnesyn og lite åpenhet om seksualitet.
Mange av innvandrerne i Rogaland kommer fra utkantstrøk hvor et forhistorisk kvinnesyn lever godt, forklarer Thorsen. Dette synet tar menn med seg til andre land.
– Når en lettkledd, beruset kvinne setter seg alene inn i en taxi, har hun i utgangspunktet syndet allerede. En muslimsk kvinne kan ikke gjøre det. De som overfalt og voldtok kvinner på gata, har ment at de har vært i sin fulle rett. De har sett en beruset kvinne uten følge. Hun blir da regnet som fritt vilt i noen muslimske miljøer. Og etter egen oppfatning har mennene en forestilling om at kvinnene ikke har noen verdi som vitne i en straffesak, sier Thorsen.
Det kan være at Rhode har rett i at FrP og andre benytter ”tall og statistikker som ikke finnes”, men derfra til å hevde at det er galt å si at i de overfallsvoldtektene der gjerningsmannen er kjent og har blitt identifisert, så har nesten samtlige av dem av ikke-vestlig bakgrunn, hvor halvparten av dem igjen er asylsøkere, har jeg problemer med. Det må i så fall knyttes til en debatt om hvorvidt vi snakker asylsøker med eller uten opphold. Uansett ser jeg frem til at disse tallene og statistikkene fremlegges, så kan vi kanskje slippe at selve tallene blir stridsgrunnlaget.
Men for å være helt ærlig; det var mer betryggende når politiet var mer politi og mindre politikere.