Hege Storhaug, HRS
Soliman presenteres av arrangøren FN-sambandet. Bak ulike filmkamera sitter Alnor sine primus motorer, anført av ekteparet Sandra Maryam Moe, konvertitt, og Andrew Ibrahim Wenham, også konvertitt, med erfaring fra terrortrening på Filippinene. Soliman vil gjerne presentere seg selv i tillegg, og vitser om utseendet sitt (han er 45 år gammel, men ”ser ut som en 65-åring”). Latteren fra salen er i gang. Videre: han er gift – ”kun med en kone” – og har to barn. Humringen blant de rundt 70 publikummerne stiger.
Så skal vi få vite at vi må gå til de ”autentiske islamske tekstene” for å kunne gi islam et rettferdig ansikt. Vi må ”dømme” islam etter ”islams standard” og ikke etter hva muslimer sier og gjør. Han hopper videre til Muhammed som presenteres som den perfekte innvandreren: Muhammeds reise fra Mekka til Medina. Han tok med seg det beste fra Mekka og etablerte en ny kultur i Medina – et eksemplarisk eksempel.
Han har allerede i løpet av disse krumspringene avlevert meg et besøk. Visitten gikk inn det ene øret og ut det andre. Neste visitt var dog en utfordring – visstnok – så den noterte jeg: om jeg mente det var mulig å være en god muslim og en god norsk borger.
Avslutningsvis dro han hva som skal være islam og kristendommens forskjellige syn på historien om Adam og Eva. Islam forfekter ikke historien om ”forbuden frukt”, men rasisme. Det var rasisme det hele handlet om og som er utgangspunktet for islam: ”racisme is the originally sind.” Svaret på denne ”synden” er at alle verdens raser skal samles under islam. Slik får vi fred, harmoni og lykke. Kalifatets oppstandelse.
Soliman hoppet bukk over de to temaene vi var invitert for å debattere:
Why are we so quick in making the connection between terrorism and Islam?
Are Islamic values a threat to Western values?
Da han ble bedt om å svare på spørsmål nummer en av debattleder, henviste han til 22.juli: terroren skyltes at media fremstiller “muslimer som monstre”.
Da var det min tur:
Why are we so quick in making the connection between terrorism and Islam?
To question one: It shouldn’t be a surprise that Muslims as well as non-Muslims immediately believed that the attack at the Norwegian government in Oslo was conducted by Islamists. Such an attack has been expected, mainly due to direct terror treats from al-Qaida. The attacks on our embassies in the Muslim world in 2006 during the carton crisis, is also an explanation. Let’s check some hard facts and have a quick look at mainly September month this year in Europe:
A group of 6 British-born men who allegedly planned to commit ‘mass murder’ with suicide bombing missions against their own country were arrested in Birmingham. The goal was to kill as many people as possible.
Spanish police arrested five Algerians, suspected of helping finance an al-Qaida-linked terror group in North Africa.
In Stockholms last Christmas, Taimour al-Abdaly, killed himself in a failed suicide attack, failed in the sense that his plan was to kill innocent people as well as himself. In September this year his wife, Mona Thwany, was arrested in Britain, suspected of planning terror.
In September Kurt Westergaard has to leave Norway in a hurry due to fear of attacks, and the Swede and artist Lars Vilks couldn’t participate in a book fare due to same reason.
At the same time four men were arrested in Sweden for planning to kill Vilks.
Norway: A trial against three Muslim men is supposed to start in short time. They are on trial for planning to attack the Danish newspaper Jyllands-Posten and to kill the cartoonist Kurt Westergaard.
According to Europol there wasn’t a single terror attack in 2010 from extreme right wing groups. From the extreme left though, it was noted 45 attacks, mainly from separatist movements in Spain and France. Three attacks were conducted by Islamic groups, and 179 Islamist throughout the world were arrested for planning terror attacks.
Then let’s have a look at a similar picture: I’ll rattled of some names that should be familiar: Lars Vilks, Kurt Westergaard, Geert Wilders, Robert Redeker, Naser Khader, Ayaan Hirsi Ali – what do they have in common? They live in the West. They have criticized Islam or Islamism and they are under constant threat of being killed and therefore they are living with strict security around the clock. They are deprived of basic freedom. Can anyone here tonight point at one single prominent person, artist, intellectual or politicians, who are in a similar position due criticism of religion or an ideology, and therefore are receiving constant death threats from Hindus, Buddhists, Christians – for example?
And note also this: after 22.july the Norwegian security intelligence, PST, still says that the terror treat against Norway has not changed a single centimeter: the overall threat is form Islamic groups or individuals.
Are Islamic values a threat to Western values?
Let me start with a quote, related to the freedom of equality women and men enjoy in the west, contrary to the situation in the Muslim world:
“This obsession with subjugating women is one of the things that makes Islam so low. And the agents of Islam–from Riyadh to Tehran, from Islamabad to Cairo–know that any improvement in the lives of women will lead to the demise of Islam and a disappearance of their power. This is why, among other things, they are so desperate to cage in women. Please don’t be fooled by the few shrill voices–in or out of the veil–that enjoy the status quo and betray their fellow women.”
Yes, of course this is Ayaan Hirsi Ali, from the National Press Club in Washington in 2007.
Then let me point at a charter, formulated by the Muslim world, meaning the umbrella organization OIC, from 1990, a charter that hasn’t been reformed with a single word: it’s about the so-called Cairo Declaration on Human Rights in Islam, the Islamic world’s response to the UNs Universal Human Rights Declaration, a Declaration OIC cannot accept. The Cairo Declaration begins by maintaining that Muslim nations are superior: Quote: “God has made the Islamic fellowship of believers the best nation.” The declaration includes the following statements:
“It is prohibited to take away life except for a Shari’ah-prescribed reason.” (Here we see that death penalty is legalized.)
“Safety from bodily harm is a guaranteed right. It is the duty of the state to safeguard it, and it is prohibited to breach it without a Shari’ah-prescribed reason.” (Here the Declaration opens for cutting off hands for theft, for ex.)
“Men and women have the right to marriage, and no restrictions stemming from race, colour or nationality shall prevent them from enjoying this right.” (here OIC “forgot” to mention religion. As you know, it is crucial for the scholars and Islam that Muslim women have to marry a Muslim, first and foremost to control her under Sharia laws and making sure that her children follow the religion of the husband, meaning Islam. This is also a tactic of power: to increase the Muslim population, one part of jihad).
Everyone shall have the right to express his opinion freely in such manner as would not be contrary to the principles of the Shari’ah.” (meaning f.ex that drawing Mohammed is prohibited, criticising Islam the same).
These are just some examples. The Declaration goes on stating this in the two last articles: “All the rights and freedoms stipulated in this Declaration are subject to the Islamic Shari’ah.” And: “The Islamic Shari’ah is the only source of reference for the explanation or clarification to any of the articles of this Declaration.”
The Cairo Declaration can hardly be called a human-rights declaration; it is, rather, a “sharia rights declaration,” whose purpose is to protect God, not man. Utterly absent from it, for example, is any hint of political or civil rights. “Rights” would appear to mean the right to be Muslim – and the duty to remain Muslim.
My conclusion is that this is a totalitarian Declaration. It is a Declaration in open fight with humanity and freedom values, the very core of the West.
Let me underline this very important fact: yes, there are many peaceful Muslims who endorse freedom values; I know quite a lot of them myself. They are secular persons, as critical to Islamic laws as I am. Islam, though, if one takes the basic texts seriously, is not peaceful, is not human. That’s why there is so much suffering in the Muslim world, that’s why the vast majority of the countries in the Muslim world are not free, open democratic societies, as monitored every year by the organisation Freedom House. That’s also why there is a one way bridge from the Muslim World to Europe: people leave for a better life, both economically and seeking freedom and humanity.
My conclusion is obviously this: yes, Islamic values as formulated in the man maid laws Sharia, is a major threat to Western societies. The more basic Islam gets foot hold in a society, the less freedom and prosperity on the expenses of the individuals. What the Muslim World therefore needs is a huge portion of critical sense, enlightenment, free from superstition, if one is going to enter the modern age.
Da debatten åpnet gikk Soliman rett i strupen på meg: jeg tolket islam på samme ekstreme måte som Osama bin laden (den har jeg hørt før fra islamistisk hold). Jeg hadde også gjort alt ”to mislead us”. Og en av dødssyndene var at ”ifølge Hege Storhaug”, var ”gode muslimer de som avviser sharia og er sekulære”. Hvor farlig sekularitet er, forklarte han gjennom en egyptisk koptisk prest uttalelse (i hvilken sammenheng, kom ikke klart frem). Denne presten advarte sterkt mot sekularitet fordi da ville staten ”stenge alle de koptiske kirkene”. Implisitt: under islam/sharia ville ikke dette skje. (Ja, det tumla ganske kraftig i hodet på meg på dette tidspunktet, kopterne som forfølges og fordrives i Egypt. Vi fikk heller ingen eksempler på et fritt, sekulært demokrati som stenger gudshusene).
Soliman tok selv opp et av punktene mine fra Kairoerklæringem: avkapping av lemmer som straffemetode. Med tyngde argumenterte han for metoden: hvis man er klar over at dette er straffen for tyveri, men likevel stjeler, ja så er straffen legitim.
Fint, tenkte jeg, det var i det minste klar tale. Tankene mine gikk for øvrig en rask tur til Lena Larsens forsvar for det samme på NRK TV på midten av 90-tallet: I den perfekte staten får alle dekket de grunnleggende behovene, så dersom man likevel stjeler, så er avkapping av hender og føtter legitimt.
Det var nesten like klar tale da han selv tok opp flerkoneri gjennom historien om bestemoren sin som hadde sørget for at bestefaren fikk en kone nummer to, og det var ikke måte på hvor flott de to kvinnene hadde det sammen. Men altså i utgangspunktet var ekteskap nummer to mot bestefarens vilje, fikk vi vite.
Soliman var også innen fransk og britisk straffelov, som han mente langt på vei tilsvarte sharia. Heller ikke her fikk vi en oppklaring.
OIC sin oppfattelse av at muslimer er ”den beste nasjonen” stod han dog ved – hvis riktig islam følges. Ingen i salen reagerte med protest på dette fascistiske tankegodset.
Rasisme var et gjennomgående tema for Soliman. Han åpnet med rasistiske Norge som hadde kastet han av flyet i Oslo Islamofobi var også et tilbakevendende argument – aldri fylt med substans (kanskje ikke underlig, da disse ”vekkelsespredikantene” ofte fremstår som stand-up-komikere). Jeg fikk heller aldri svar på spørsmål som hvorfor det er slik at hinduer og sikher gjør det så bra i Storbritannia, mens eksempelvis pakistanerne er på bunnen sosialt, hvorfor folk fra Sri Lanka i Norge er en suksess (mange er svært mørke i huden), eller hvorfor det er slik at menneskerettigheter har så magre kår i den muslimske verden kontra vesten (sistnevnte har han jo indirekte svart på med å fremheve sharia som veien til et samfunns frelse).
Salen besto av kanskje 70 – 80 publikummere, majoriteten muslimer. Det var ingen som stilte et eneste kritiske spørsmål til Solimon. Jeg tror en del delte hans synspunkt, men jeg velger videre å tro at konformitetspresset er så sterkt i en slik setting at mange ikke våger å ytre motstand.
Irshad Manji var for kort tid siden hos Skavlan. Hun etterlyste med inderlighet om hennes trosfeller kunne prøve å bruke én av de fem fingrene på hånden til å peke selvkritisk på seg selv i forhold til problemene i den muslimske verden og islamdominerte områder i Europa – kun én.
Jeg kan slå fast at verken Soliman eller publikum klarte å følge oppfordringen. I lys av renessansen, reformasjonen og opplysningstiden var det en særdeles nedslående seanse.