Rita Karlsen, HRS
Ifølge ALS Research var bakgrunnen for undersøkelsen behov for mer kunnskap innenfor et meget diskutert felt, nemlig sosial kontroll og æresrelaterte konflikter. Det heter at erfaringer fra blant annet Rehabiliteringscenter for Etniske kvinder i Danmark (RED), jente- og ungdomsinstitusjoner, Døgnkontakten, Landsorganisation af Kvindekrisecentre (LOKK), kommunale saksbehandlere, politiet, lærere og fra unge med innvandrerbakgrunn samt andre utenlandske undersøkelser tilsa at der foreligger en begrunnet mistanke om at det i en del familier med innvandrerbakgrunn foregår en sosial kontroll som har alvorlige konsekvenser for de unge.
Men i Danmark, som i en rekke andre europeiske land, har det ikke vært foretatt noen større systematisk undersøkelse av disse forhold. Derfor besluttet integreringsdepartementet (Ministeriet for Flygtninge, Indvandrere og Integration, nå Social- og Integrationsministeriet) å gjennomføre en undersøkelse av omfangen og arten av sosial kontroll. Formålet er at undersøkelsens resultater skal gi bedre mulighet for å forebygge æresrelaterte konflikter og sosial kontroll, samt å målrette innsatsen i forhold til de unge og deres foreldre. Målet er å undersøke hvorvidt det foregår sosial kontroll og i så fall kartlegge omfanger og karakteren av denne kontrollen, med andre ord: Hva går den sosiale kontrollen ut på, og hvordan og av hvem utøves den?
Målgruppe
Undersøkelsen tok utgangspunkt i de unges egne opplevelser. Den besto hovedsaklig av en landsdekkende spørreskjemaundersøkelse av 3.000 unge mellom 15 og 20 år (herunder ca. 1.000 med opprinnelse fra ikke-vestlige land), fordelt på fem kommuner i Danmark (København, Roskilde, Odense, Århus og Aalborg). Den primære målgruppe er unge med innvandrerbakgrunn (som danskene kaller nydansker), mens den sekundære (kontroll)gruppen er etnisk danske unge. Det heter at i praksis behandles og vurderes de som én samlet målgruppe.
ALS Research påpekte at det er viktig å spørre alle unge på like vilkår (uansett opphav), da man ikke på forhånd kan vite om de unge med innvandrerbakgrunn sine svar på spørsmål om for eksempel hverdag, familie, kjærester, grenser, muligheter og frihet atskiller seg fra svarene hos etnisk danske unge. Det er vektlagt at spørreskjemaets innhold og ord skal være gjenkjennelig uansett etnisk bakgrunn og det er derfor tatt i bruk mest mulige nøytrale ord, slik som grenser, frihet og valg, fremfor ord som kontroll og ære. Dette gjøres, sier ALS Research, for å sikre et solid og ufordomsfullt datamateriale, der man åpent kunne sammenligne de forskjellige grupper.
Resultatene og politiske reaksjoner
Rapporten viser at halvparten av unge nydansker for eksempel ikke kan ha en kjæreste (som er kjent for familien), mens hver fjerde opplever at deres familie ”er med” i valg av ektefelle. En fjerdedel er redd for at familien velger ektefelle mot deres vilje, og nesten 40 prosent av nydanske jenter er utsatt for sterk sosial kontroll.
Ifølge pressemeldingen fra ALS Research hevder Social- og integrationsministeren Karen Hækkerup (S) at undersøkelsen beviser at Danmark ikke lykkes godt nok med integreringen:
”Undersøgelsen vidner om, at vi ikke er lykkedes godt nok med integrationen. Vi har en gruppe af unge mennesker, som i stigende grad – og her tænker jeg ikke mindst på pigerne – er veluddannede og velfungerende, men som alligevel ligger under for et pres, der reelt afskærer dem fra at nyde de rettigheder, som vi betragter som grundlæggende i det danske samfund.
Vi vidste godt, at de her problemer fandtes, men ikke, at de er så udbredte. Det er meget bekymrende, at de unge selv bærer holdninger med sig videre, som understøtter social kontrol – og at kontrollen dermed ikke ser ud til at løsne sit greb om den næste generation.
Tid er tydeligvis ikke nok. Der skal sættes målrettet ind med oplysning og bearbejdning af de holdninger, der ligger til grund for den stærke sociale kontrol. Vi skal virkelig skubbe på udviklingen. Vi kan ikke acceptere, at nogle unge i Danmark lever med indskrænkninger af deres frihed og muligheder. Det må og skal ændres. Derfor vil vi også lave en strategi på området.”
Til jp.dk går Hækkerup et steg lengre, da hun kaller undersøkelsen for ”nedslående og ualminnelig deprimerende lesning”. At undersøkelsens resultater er nedslående kan vi være enige om, også at det er deprimerende lesning, men derimot er spørsmålet om det er så ualminnelig nedslående og deprimrende. For det er vel få innen dette feltet som hadde forventet seg et svært annerledes resultat, kanskje med unntak av at en kan ha mistanke om en viss underrapportering av sosial kontroll fra egen familie og miljø.
Men deretter kommer Hækkerup med det som må kunne kalles et oppsiktsvekkende utsagn, i alle fall hvis Hækkerup har fulgt med i integreringstimen i Danmark før hun selv ble statsråd i den nye regjeringen:
”Det er ikke nok alene at have fokus på, at hvis folk bare finder et arbejde, så kommer de også til at dele vores værdier. Vi skal holdningsbearbejde.”
Nå er det vel ingen regjering i Europa som nettopp har satt verdier og holdning så høyt og sterkt på den offentlige agendaen som nettopp (den nylige avgåtte) VK-regjeringen i Danmark, men nå har altså også Hækkerup funnet ut at det finnes noe utover økonomisk integrering. Og med sin nyvunne erfaring, og tydeligvis med sitt mentale fravær av hva som har foregått i Danmark siste ti år, er det nettopp den tidligere regjeringen som får skylden:
Og så er det vigtigt med et opgør med de seneste 10 års udlændingedebat, mener ministeren.
”Den der dem og os-retorik har haft en negativ indvirkning. Den har skubbet folk derover, hvor de kigger indad mod deres egne værdier,” siger Karen Hækkerup, der føler sig bekræftet i, at den sociale kontrol er endnu stærkere hos efterkommere end hos indvandrere.
Man skal kanskje ikke overraskes, men statsråden burde tenke over hvilke signaler hun sender med en slik holdning: For er de som utøver den sosiale kontrollen helt uten ansvar?
Integreringsordfører Inger Støjberg (V) er heller ikke imponert over Hækkerups analyse og avviser hennes forklaringsvariabler. Støjberg er ikke er overrasket over rapporten, og peker på at den sosiale kontrollen av unge nydanske jenter er det største likestillingsproblemet i Danmark:
»Det er det største ligestillingsproblem, vi har. Ministeren burde se at komme i gang i stedet for at spille overrasket og bekymre sig om tonen i debatten,« siger hun.
Men det blir jo interessant å se om og hvordan Hækkerup skal iverksette en holdningskampanje som ikke skal skille mellom ”dem og oss”, gitt resultatene av undersøkelsen. Kampanjer som handler om ”ditt liv, dine muligheter” bør vel nettopp ta utgangspunkt i hva som var formålet med undersøkelsen: ”gi bedre mulighet for å forebygge æresrelaterte konflikter og sosial kontroll, samt å målrette innsatsen i forhold til de unge og deres foreldre.”
Kanskje noe av det mest effektive Danmark kunne gjøre var å kjøpe den nye, norske serien ”Taxi”. Her griper regissøren Ulrik Imtiaz Rolfsen fatt i en rekke av de temaene som den nåværende integreringsministeren i Danmark er så sjokkert over, men Imtiaz Rolfsen vil kanskje ”sjokkere” statsråden enda mer: I gårsdagens episode (del 2) ble vi for eksempel introdusert for en proformagift pakistansk jente med en norsk jentekjæreste. Da begynner vi virkelig å snakke ”flerkultur”, og da begynner vi å nærme oss kjernen i verdidebatten i det såkalte ”flerkulturelle samfunn”. Den har svært lite med ”de og oss” å gjøre, i alle fall i den betydning begrepet har fått. Vi er nok mer mangfoldig enn det.
Les hele rapporten ”Ung i 2011 – nydanske unges oplevelse af social kontrol, frihed og grænser”