Hege Storhaug, HRS
Det kjøret Christian Tybring-Gjedde har vært utsatt for etter 22.juli er fullstendig umenneskelig. Til tross for at Tybring-Gjedde eksempelvis har beklaget tidligere ordvalg i innvandringsdebatten, har meningsmotstanderne vært nådeløse: gang, på gang, på gang, trekkes sitater fra tidligere år frem og brukes som et bevis for en form for medansvar for handlingene 22.juli. Det var i denne leia Eivind Trædal la seg i kronikken i Dagbladet forrige uke, nå over fire måneder etter tragedien.
Merk dette: Dagbladet har endret oppslaget på nettet. Øverst på nettsiden lå det et ruvende foto av Christian Tybring-Gjedde. Bildet er fjernet og erstattet med bilde av Eivind Trædal. Når dette skjedde, vet jeg ikke, men jeg mener at det må ha vært etter at kona til Tybring-Gjedde stod frem på mandag denne uken i Dagsrevyen.
Uansett: det var denne kronikken som var dråpen som fikk begeret til å flyte over for Tybring-Gjedde.
Dette fikk også begeret til å flyte over for Aftenposten. Nok er nok. Foten settes ned. Den foten burde vært satt ned for lengst, men bedre sent enn aldri.
Aftenposten karakteriserer Dagbladets oppslag med en røff etikette: ”kynisk”. Videre karakteriseres Trædals kronikk som ”ubehjelpelig”. Her er et utdrag av lederartikkelen:
Tybring-Gjeddes kone Ingvil fortalte til NRK mandag om det hatet som har skyllet over ektemannen etter 22. juli. Familien lever nå et liv preget av frykt. «Jeg er redd og har grunn til å være det», sier hun.
Det Tybring-Gjedde og hans familie nå opplever, er fullstendig uakseptabelt. Tybring-Gjedde er en markant politiker og kritiker av norsk innvandrings- og integreringspolitikk. Vi i Aftenposten er blant dem som er sterkt uenige med ham, men han har ikke sagt eller skrevet noe som en gang nærmer seg ytringsfrihetens grenser. At han mobbes og trues på livet som følge av sin deltagelse i offentlig debatt, er rett og slett forstemmende og dypt beklagelig.
TYBRING-GJEDDE har særlig fått unngjelde for en kronikk fra august 2010, der han og en partifelle tok et hardt oppgjør med Arbeiderpartiets integreringspolitikk. Senere har han beklaget ordvalget i kronikken. Likevel kommer politiske motstandere gang på gang tilbake til akkurat dette innlegget. Er dette rimelig når Tybring-Gjedde, som en av få politikere, har tatt selvkritikk for noe han selv har skrevet?
En kronikk i Dagbladet skrevet av Eivind Trædal utløste Tybring-Gjeddes sykmelding for halvannen uke siden. Dagbladets kyniske bruk av Trædals noe ubehjelpelige artikkel, med store portretter av Tybring-Gjedde og to andre personer under tittelen «Søppelmennesker», var dråpen som fikk begeret til å flyte over.
Det skjønner vi godt, også fordi Trædal er blant dem som på nytt henger ut Tybring-Gjedde for den gamle kronikken. Denne hetsen må ta slutt. Og så håper vi Tybring-Gjedde snart er tilbake igjen, og at han og familien kan gjenoppta et normalt liv.
Aftenposten avrunder med klar skepsis til advokat Geir Lippestad som nå vil stevne Peder Nøstvold «Fjordman» Jensen og redaktør av document.no Hans Rustad, som han mener hadde et ansvar for Anders Behring Breiviks handlinger. Visitten er en indirekte støtte til Tybring-Gjedde og et stikk til dem som har prøvd å koble samfunnsdebattanter og politikere til 22.juli:
«Når man setter frem påstander og hevder det er faktum, må man også ha ansvar for det som skjer senere», sier Lippestad til VG.
LIPPESTAD er i sin fulle rett til å stevne de vitner han mener kan kaste lys over saken, og han understreker at det ikke handler om noe strafferettslig ansvar. Vi stiller oss likevel meget undrende til at han overhodet trekker inn begrepet «ansvar» i denne forbindelse. Det kan bidra til å forkludre det skarpe skillet mellom ytterliggående meninger og kriminelle handlinger.