Hege Storhaug, HRS
Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd at jeg stod midt i Lahore eller Rawalpindi. Hvis det ikke var for at også folk av afrikansk herkomst vandret i gaten på utsiden av undergrunnstasjonen Whitechapel i London.
Fra første steg ut utgangsdøren så jeg niqab, uansett hvilken retning jeg snudde meg. Gatebildet som møtte meg vitnet om at jeg langt derifra hadde dannet meg et overdrevent bilde av en islamdominert bydel. Dominansen var langt mer massiv enn jeg hadde hatt fantasi til å forestille meg.
”Butikkene”, eller rettere sagt bodene, var som tatt ut av byer i Pakistan. Brukte sko, mobileffekter, indisk musikk og filmer, grønnsaker, hijab, sjal, billige klær, vaskemidler, fisk, juggel av ymse slag, og selvsagt gullforretninger der det selges 24 karat. For å nevne salgsvarer jeg husker umiddelbart.
Jeg gikk rundt med fotoapparatet i 22 minutter. Jeg må ha sett minst femti kvinner i niqab i løpet av tiden jeg prøvde å fotografere uten at det var åpenbart hvem kameraet først og fremst jaktet på. Derfor handlet jeg også. En CD med Fateh Ali Khan, til den nette sum av 19 kroner, produsert i Pakistan, selvsagt piratkopi. Og en stor tube Colgate til i underkant av ti kroner. Pengene forsvant rett ned i bukselommen til forhandleren.
En mann av afrikansk herkomst ble irritert over fotograferingen og tok beina fatt etter meg. Jeg avsluttet derfor etter nettopp 22 minutter.