Hege Storhaug, HRS
Jeg tør påstå at den knapt finnes en eneste skribent i dette landet som har skrevet og debattert mer om tildekking av muslimske jenter og kvinner enn undertegnede. Derfor dro jeg på smilebåndet da jeg leste Dagbladet i går, der Foreningen !les påstår at jeg ikke ønsker at ungdom i Norge skal få debattere nettopp tildekking. Det er vel knapt et tema jeg mener er viktigere ”å oppdra” ungdom til å ha visse meninger om, da det er slik at dess flere hijaber og niqaber som entrer Europas gater, dess mindre frihet og velferd i de kommende generasjonene. Nettopp derfor tillot jeg meg å kritisere Foreningen !les og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening for å sende en ung kvinne i niqab rundt i norske klasserom med budskap om frihet som ansiktsløs. Må man eksempelvis hyre inn en kommunist for å kunne debattere kommunismen? Min kritikk falt Foreningen !les tungt for brystet. I Dagbladet i går var således dette innlegget å lese:
Debatt – ikke kultursvik
Alle videregående skoler som er med i leselystaksjonen «rein tekst» kan i år bestille besøk av en rekke sakprosaforfattere – aldeles gratis. Det er ifølge Hege Storhaug et kultursvik.Gjennom gode og varierte tekster ønsker vi å vise fram det beste av litteraturen og vekke interesse for videre lesing. Antologien «rein tekst» inkluderer både sakprosatekster og skjønnlitteratur av nyere dato. Takket være Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), kan skolene også bestille besøk av en sakprosaforfatter. Alt sammen gratis.En av tekstene som er med i år er Aisha Shazadi Kausars tekst «Du, jeg og niqab», om hennes valg om å ta på seg niqab i en alder av 19 år. Det er, ikke overraskende, denne teksten som har fått Storhaug til å trekke fram ord som kultursvik og hjernevask på nettsidene til Human Rights Service 4. januar. Vi mener derimot at inkluderingen av denne teksten er et eksempel på et raust debattklima.Når vi valgte å ta med teksten av Aisha S. Kausar var det ikke fordi vi i Foreningen !les har en mening om niqab, men fordi vi mener det er en velskrevet og spennende tekst som fungerer godt som utgangspunkt for diskusjon i klasserommet. Gjennom å lese teksten er det mulig å forstå litt av bakgrunnen for valget til Kausar. Hvor mange kjenner ei jente i niqab de er fortrolig nok med til å kunne spørre om dette?Litteratur har en unik verdi i at den kan gi innsyn i andres følelser og meninger. Sakprosautdragene i antologien plukkes ikke ut for å overbevise noen om et bestemt standpunkt, men for å gi mer innsikt, vekke interesse og legge til rette for meningsutveksling. Det har vi tydeligvis klart.Selv om Kausars standpunkt er av religiøst og til dels kontroversiell art, har hun ikke skrevet en tekst som misjonerer. Teksten tar ikke tar standpunkt til hva andre skal eller bør gjøre, den er utelukkende et forsvar for eget valg.Blant de andre sakprosautdragene er tegneseriedokumentaren «Pyongyang» av Guy Delisle om Nord-Korea, «Feit. Mitt liv som tjukkas» av Kristian Fjellanger, og Hannah Helseths bok om seksualiseringen av unge jenter, «Generasjon Sex». Mange av tekstene krever et visst mot å skrive og representerer stemmer som hører hjemme i offentligheten. Vi ønsker at de er synlige – og blir møtt med refleksjon og diskusjon.At Hege Storhaug er kritisk til niqab, visste vi. At hun vil ta fra norske elever muligheten til å debattere valget og bruken av plagget, synes vi er rart.
I dagens Dagbladet svarte jeg slik:
Med støtte fra kunnskapsministeren?
Å påstå at jeg som har debattert tildekning av muslimske jenter og kvinner år ut og inn, også i en egen bok Tilslørt. Avslørt, vil nekte ungdom å debattere samme tema, gir ingen mening. Likevel fremmes påstanden av Wanda Voldner i Foreningen !les. Bakgrunnen er en kommentar jeg skrev på Human Rights Service sin nettside rights.no 4.januar. Der kritiserer jeg foreningen, som nå sammen med Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening (NFF), sponser en nigabkledd ung kvinne på skoleturné for å forklare ungdom at å dekke ansiktet er en ”frihetskamp”. Plagget, som er forbudt i Osloskolen, skal altså normaliseres. Ungdom skal hjernevaskes. Prosjektet, som inngår i den største leseaksjonen blant ungdom, går for meg inn i kategorien undergraving av basisen ved vår kultur, frihetsverdiene.
Kvinnen i niqab kan vanskelig klandres for annet enn ideologisk forvirring. Det er derimot den litterære norske eliten jeg retter en irritert pekefinger mot. Eliten utviser notorisk forakt for den friheten de selv tar for gitt, en frihet de så inderlig vel tåler ikke kommer andre til gode.
For: hadde Woldner og NFF hatt respekt for egen kultur, for våre formødre og -fedres kamp gjennom århundre for å etablere frihet, og dermed også velferd, så hadde våre klasserom vært frie for ansiktsløse? Så hadde vi sett prinsippfasthet, ikke prinsippløshet?
Dessverre er det prinsippløsheten som råder i de sobre salongene. Jeg tviler dog på at særlig mange av oss som ikke regner oss som en naturlig del av disse salongene, frykter å bli stemplet med både den ene og andre etiketten for å mene at det er kulturelt blasfemisk å godta at kvinner pakkes bort. Det er nok vi som er i majoritet holdningsmessig, noe jeg nærmest daglig får bekreftet i det offentlige rommet og ved positive henvendelser fra publikum til HRS, som på ulike måter takker for at noen står opp for frihetsverdiene.
Spørsmålet er: støtter kunnskapsminister og feminist Kristin Halvorsen og Regjeringen den litterære elitens prosjekt?