Islam til Paris på flygende teppe

Tore-Jarl Bielenberg, HRS

Paris: Louvre, det gamle kongeslottet midt i Paris, er verdens tredje største museum (bare Metropolitain Museum i New York og Eremitasjen i St. Petersburg er større) og en severdighet alle bør får med seg. Det er det da også mange som gjør – i 2011 var det 8,8 millioner besøkende her, mer enn i noe annet av verdens museer. Her holder Mona Lisa til, sammen med mesterverker av kunstnere fra den hollandske gullalderen, som Rembrandt. Men også orientalsk kunst og fransk eldre kunst og kunsthåndverk er rikelig representert. Personlig setter jeg stor pris på den omfattende samlingen av gammelegyptisk kunst med fantastiske mumiekister. Man kan gå i Louvre i årevis og stadig finne noe nytt. I alt teller samlingene flere hundre tusen kunstverker og gjenstander.

I disse dager pågår omfattende byggearbeider på en av slottets gårdsplasser – Cours Visconti. En toetasjes paviljong, dekket av et bølgende tak i glass og metall, som fort leder tanken på orientalske eventyrs flygende teppe, gjøres klar til åpningen i september 2012. Det skal huse museets nye, åttende avdeling: Avdelingen for islams kunst, den eneste som er viet én religion.

Den nye avdelingen skal romme eksempler på arkitektur, tepper, emaljerte glassgjenstander, ”arabiske trearbeider” og mange andre ting, i alt hele 18.000 gjenstander, blir det opplyst fra Louvre. Det er ikke sagt noe om publikum får se portretter av profeten Muhammed fra tidlige perioder av islam. Det er vel lite trolig at sponsorene vil tillate det.

Prosjektet kommer på 100 millioner euro, nesten 800 millioner norske kroner. Av dem skal den hardt prøvede franske statskassen og Louvre dekke 30 prosent. Men også en rekke oljerike land har meldt seg som sponsorer: Marokko, Sultanatet Oman og Kuwait har til sammen lagt 20 millioner euro i potten. Også Aserbajdsjan med oljehovedstaden Baku har gitt sitt bidrag. Den rauseste av dem alle er likevel prins Alwaleed Bin Talal, nevøen til kong Fahd av Saudi-Arabia, som har spandert 17 millioner euro alene. Også store franske selskaper som har økonomiske interesser i arabiske land, som oljeselskapet Total, Lafarge, teleselskapet Orange og Bouygues Construction (som har bygd den enorme Hassan II-moskeen i Marokko og universitetet i Ryad) har åpnet sine sjekkhefter. Likevel mangler det ennå 10 millioner euro, men de ansvarlige regner med at pengene vil komme.

Hensikten med prosjektet er ikke bare å gi turister og parisere en opplevelse av vakker kunst. Det har også et politisk siktemål. Det skal ”bidra til å fordrive alt hjernespinnet og den manglende forståelsen av islam,” forklarer direktøren for Louvre, Henri Loyrette. Og lederen for Avdelingen for islams kunst, Sophie Makariou, sier det enda klarere: ”Det skal gi ordet islam dets storhet tilbake.” (l’Express 04.01.2012).

Men prosjektet ”tjener utvilsomt også de politiske og økonomiske interessene til Frankrike, som er særlig aktiv på denne delen av planeten”, forklarer l’Express. De franske investeringene har altså minst et dobbelt siktemål, skal en tro avisen: Penger og politikk.

En opinionsundersøkelse foretatt av byrået Ifop for Paris Match og Europe 1, offentliggjort i Paris Match 3. desember i fjor, viser at 76 prosent mener at ”islam går for sterkt frem” i Frankrike. Dette var en økning på 5 prosent fra en liknende undersøkelse et år tidligere. Så det skal nok mer til enn en avdeling i Louvre for å snu trenden og ”gi ordet islam dets storhet tilbake”.

Mer av det samme

Men prosjektet er da heller ikke noen enslig svale. I februar 2012 skal Instituttet for den arabiske verden (IMA), som da har 25-årsjubileum, åpne sitt nye museum i Paris etter to års forberedende arbeid. Museet vil få fire etasjer der 600 eksponater skal fortelle om ”den arabisk-muslimske sivilisasjon” gjennom ulike tider og steder. Instituttet, som er tegnet av den franske modernistiske stjernearkitekten Jean Nouvel, ligger i 5. arrondissement ved Seinens venstre bredd. Det er bygd av den franske regjeringen og Den arabiske liga i fellesskap og ble åpnet av president Mitterand i 1987.

Ifølge den franske utgaven av Wikipedia var hensikten å bedre de diplomatiske forbindelsene mellom Frankrike og de arabiske land. Frankrike har stått for storparten av utgiftene. I styret sitter ambassadørene for de arabiske land, mens Frankrike ikke er med. Det har vakt en del oppstuss at man i biblioteket finner flere bøker som går inn for jihad, ”hellig krig”, blant annet Risâla (Budskap) av al-Qayrawani, på tross av at museet offisielt skal fremme forståelse mellom folkene. Det ble heller ikke så godt mottatt da instituttets offisielle kontaktperson Houria Bouteldja i sin tid uttalte til France 3 at ”de hvite må omskoleres”. IMA har flere ganger vært på konkursens rand og fått flere klager fra den franske riksrevisjonen på grunn av økonomisk mislighold og mistanke om korrupsjon. Men nå er tydeligvis finansene på plass igjen. For museet kommer.

Dessuten har Paris by gitt 28 millioner til byggingen av Instituttet for islamske kulturer (ICI) som hører inn under kulturavdelingen i bystyret i Paris. ICI holder til i to forskjellige bygninger i den franske hovedstaden, og vil blant annet romme en moské. På et velgermøte i 18. arrondissement, som jeg tidligere har skrevet om, hevdet mange av deltakerne at dette var i strid med fransk lov, som forbyr det offentlige å finansiere gudshus. Det er trossamfunnenes eget ansvar.

Men også Pompidousenteret for samtidskunst, som for tiden har en stor Edvard Munch-utstilling, har meldt seg på denne bølgen. Senteret vil i tiden som kommer gjøre sitt for å ”utdype kjennskapet til arabisk moderne kunst og samtidskunst” gjennom en rekke utstillinger med tunisiske, egyptiske, libanesiske og palestinske billedkunstnere.

Fra ”islamofobi” til ”islamania”

Også det skrevne ord slutter opp. Blant annet har Véronique Rieffel, direktøren for ICI, utgitt verket ”Islamania”. Vaskeseddelen forteller at boken er ”midtveis mellom et essay og en kunstbok” og et ”oppslagsverk mot de ideer man har fått om islam”.

Gjennom intervjuer, egen tekst og bilder, ønsker hun å vise alt positivt man i Vesten har fått fra islam. Og for henne er ikke ordet ”islamofobi” sterkt nok for franskmenns holdning. Hun mener åpenbart at de er sykelig besatt av tanken på islam, derfor ”islamania”, et ord flere av hennes meningsfeller har tatt i bruk etter hvert.

Habibi

I Frankrike er tegneserier ofte utviklet til høyverdig kunst. Også innen denne genren er det nå kommet et verk som har satt seg som mål ”å motvirke den bølge av islamofobi som har vært næret av mediene etter 9/11” ifølge forfatterens egne ord. Jeg snakker her om den ferske franske utgaven av Habibi (arabisk for ”Min elskede”) av den berømte amerikanske tegneren og forfatteren Craig Thompson.

Frihet, likhet og brorskap

Før tilpasset muslimene seg det franske samfunnet, blir det sagt. I dag kreves det at det er vi som skal tilpasse oss muslimene. Mange sier også at de ikke kan forstå at folk som har valgt å forlate sitt eget land, prøver å gjøre Frankrike om til landet de selv har forlatt.

Det nye symbolet på Louvre?

Men tilbake til Louvre. Midt på den sentrale gårdsplassen, Cour Napoleon, ble det i 1989 reist en glasspyramide som tjener som hovedinngang til museet. Den vakte i sin tid mange protester av folk som så dette som arkitektonisk vandalisme, men pyramiden har siden kommet til å stå som selve symbolet på Louvre og figurerer på utallige postkort. Mange lurer på om Louvre nå vil få et nytt symbol som også bryter med omgivelsene – det flygende islamske teppet.