Hege Storhaug, HRS
I går var den marginale gruppen Vepsen høyt på banen med en syltynn rapport om faren fra ytre høyre og såkalte hatgrupper. Vepsens talsperson, Tor Bach, mente at deres syn på terrorfare med mer støttes av PST. Ha, ha, tenkte jeg da jeg leste dette. In your dreams. Jeg har ikke oversikt over hvor mange utspill vi har hatt siden 22.juli og den påstått økende faren fra høyreektremister. Jeg legger dog merke til at vi aldri får konkrete sitat eller lenker til disse ”mørke krokene på nettet” når Antirasistisk senter og dets like får spalteplass til å fremme udokumenterte påstander. Og jeg legger merke til at når vi som er av en annen oppfatning peker på at trusselen fra islamismen øker, ja, så dokumenterer vi det. Som i dag gjennom trusselvideoen mot Kronprins Håkon, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og det norske folk (saken er for øvrig nå plukket opp av alle store nettaviser).
Venstresidens adferd minner om et barn i trassalderen: får de det ikke som de vil, ja, så firer de likevel ikke på krava – på sitt ”sannhetsbilde”. Derfor må det være en tung dag i dag for dem etter at PST la frem vurderingen av trusselbildet for Norge i 2012. Aldri tidligere har jeg registrert så klar tale fra PST om trusselen fra voldelige islamister i Norge som i dag.
Islamistiske ekstremister er mer handelkraftige enn noensinne, fastslo PST på pressekonferanse i dag.
Vi ser en utvikling der flere reiser fra Norge til konfliktområder, der flere synes å delta i jihad, og at de kommer hjem med informasjon og kunnskap som er bekymringsfull. De kommer tilbake og blir operative. Det har gått fra at de snakket om ideologi for noen år siden til at de nå faktisk har kunnskap til å gjennomføre det. De er opplært, utdyper Kristiansen til Dagbladet.– Har de våpentilgang?– Det kan vi ikke svare på.PST har konkret grepet inn overfor både enkeltpersoner og grupper som de mistenkte planla terrorhandlinger. PST peker på konkrete lederskikkelser, uten å navngi dem, som påvirker unge i voldelig retning. Som HRS har forfektet ved flere anledninger, er det selvsagt slik at man går ikke veien fra å være en hverdagsmuslim til å bli en terrorist. Man må innen islamistiske miljø, som på Høyskolen i Oslo eller i gruppen De frivillige, som stod bak demonstrasjonen i februar 2010 på Universitetsplassen i Oslo.
Ifølge PST er en rekke islamister utålmodige.
Analysesjef Jon Fitje i PST forteller at tjenesten fanger opp at en rekke islamister her hjemme føler at det haster med å foreta seg noe – gjerne på norsk jord.– Det er en utålmodighet om å gjøre noe, man må bli operativ. Går man noen år tilbake var fokus på lokale konflikter eller USA og Israel. Men nå blir Norge nevnt, Norge er fienden, sier Fitje.Han understreker at det ennå er mange som er mest opptatt av konflikter i hjemregionen og vil bidra der, eller som har et generelt Vesten-hat. Men analysesjefen bekrefter overfor Dagbladet at PST fanger opp kommunikasjon der det er liten tvil om at mistenkelige personer peker mot tenkte – men konkrete – terrorhandlinger innenfor Norges grenser.– De diskuterer ulike mål. Det kan være generelt og for eksempel handle om å ramme flest mulig mennesker, eller mer symbolske mål, sier analysesjefen.
Det samme som har skjedd for lengst i et land som Storbritannia, skjer nå i Norge: En økende andel ekstremister er såkalt ”home grown”
PST legger ikke skjul på at offentlige personer som i lang tid har kommet med ekstremistiske utspill, følges tett. Men samtidig opererer noen av de ekstreme islamistene i Norge med blant annet rekruttering i det skjulte, uten å ta talerstolen eller profilere seg åpent på nettet.– Det er også snakk om personer som ikke er kjent utad, men som framstår som lederskikkelser med veldig stor kontaktflate. En god del er oppvokst i Norge. Det er en økende del av dem som er såkalt «homegrown», sier Fitje.