Hege Storhaug, HRS
Muslimer utgjør rundt 10 prosent av Frankrikes befolkning på 62 millioner personer. At flere og flere unge franske muslimer er opptatt av å spise halalslaktet kjøtt, medfører at halalmatmarkedet vokser raskt, melder NRK.
– Eksplosjonen av halalmat er et av de viktigste fenomenene i endringene og identitetsbekreftelsen av islam i Frankrike i det 21. århundre, skriver islameksperten Gilles Kepel i en ny studie av franske muslimer.
Salg av halalmat er nå dobbelt så stort som salget av økologisk mat, og analytikere mener det vil vokse med 20 prosent årlig de kommende årene, ifølge Reuters. I dag handles det halalmat for rundt 44 milliarder kroner i året i Frankrike.
Og etterspørselen er blant annet sterkt økende i så vel som bedriftskantiner som skoler og sykehus.
Da det er nasjonalvalg i april, ligger halalkjøtt an til å bli en del av valgkampen. Marine Le Pen mener slakteriene har gitt etter for religiøse særkrav, mens president Nicolas Sarkozy, som er kjent for ”å være hard i klypa” i innvandrings- og integreringsspørsmål, mener hun bevisst overdriver tilstanden.
– Slaktehusene i Stor-Paris har gitt etter for religiøse minoriteters krav. Vi har grunn til å være opprørte, sa Marine Le Pen på et valgmøte i Lille i helgen.
Hun kappes med president Nicolas Sarkozy å være strengest i forhold til Frankrikes store innvandrerbefolkning og forsvar av det «vedtatte franske».
Den politiske høyre- og venstresiden i Frankrike fikk seg en støkk ved presidentvalget i 2002, da sosialistenes kandidat Lionel Josepin ble slått ut i første valgomgang av den høyreekstreme Jean-Marie Le Pen, som med det ble den som møtte sittende president Jacques Chirac til den endelige tvekampen.
Etterdønningene av presidentvalget samt misnøye med ulovlig innvandring og stor arbeidsledighet, som førte til franskmennenes nei til ny EU-traktat, flyttet den konservative regjeringens politikk og ikke minst offentlige retorikk til høyre.
Nåværende president Nicolas Sarkzoy var som innenriksminister for Chirac kjent for sine harde hånd med ungdomsopprørene i franske forstedene, og er ikke blitt mildere i ordbruken som president.
Den franske staten har en sterk sekulær identitet, etter at stat og kirke ble skilt i 1905.
I 2004 vedtok den franske nasjonalforsamlingen forbud mot religiøse symboler, som jødiske og muslimske hodeplagg og kristne kors i offentlig franske skoler. I 2010–11 ble dette utvidet til å gjelde bruk av burka og niqab i offentligheten, og siden kom forbudet mot bønn på gaten.
Spørsmålet hvordan forholde seg til en voksende minoritet med andre krav enn majoriteten regnes som vanlig å bli ett av temaene under den pågående valgkampen.
Det pågår allerede en heftig debatt om den «franske arrogansen» og hverdagsrasisme, etter uheldige kommentarer fra både innenriksministeren og fremtredende privatpersoner.
I den store mathallen i Rungis nyanserte presidenten bildet.
– Hvert år konsumeres 200.000 tonn med kjøtt i Paris-regionen, og 2,5 prosent av dette er kosher eller halal, sier Sarkozy og mente at Le Pen overdriver med hensikt.
Presidenten fikk støtte av den nasjonale kjøttindustrien, som forsikret at halalkjøtt ikke skal selges umerket som «konvensjonelt kjøtt».
Den franske landbruksministeren trådte også til og fremhevet at regjeringen allerede har vedtatt en forskrift, som trer i kraft til sommeren, som skal sørge for mer innsyn og kontroll med slaktemetoder.
Men det er ikke bare ytre høyre og tradisjonstro franskmenn som er opprørt over opplysningene fra France 2.
Dyrevernere krever nå bedre kontroll og innsyn med slakterbransjen.
De mener at halaslaktemetoden er mer brutal og forårsaker større smerte hos dyrene enn ved standard europeiske slaktemetoden, fordi dyrene ikke blir bedøvet før de blir tatt livet av.
Samtidig har eksplosjonen av halalferdigmat medført diskusjon hva som er å regne som «korrekt halal».
For franske muslimer har mange ulike opphav, og religionstolkning og praktiseringen varierer fra miljø til miljø. Det som er halal-korrekt i ett miljø, er ikke nødvendigvis det i et annet.
Det er ledende moskeer i Paris, Evry og Lyon som har overoppsynet med halalslakterieen i hver sin del av landet, og som rettleder og godkjenner produkter, og de er slett ikke enige om hva som å regne som religiøst korrekt og hvor langt man kan strekke seg i pragmatismens navn.