Rita Karlsen, HRS
SVTs Uppdrag granskning får en noe merkelig start i Malmö, i alle fall om det er byens renommé som forsøkes reist. Vi introduseres med en fotballkamp mellom noen av Malmös innvandrergutter og politiet, der kampen spiller en mindre rolle, men der vi møter Eva Ek Törnberg – en svensk, voksen dame, en ildsjel, ”dronningen”, som har viet store deler av sitt liv til integrering. Etter møtet med Eva rusler journalisten i Malmös gater med ordfører Ilmar Reepalu (S). Reepalu forteller at bildet av byen som journalistene har skapt, er helt feil. Men vi har ikke vandret langt før en bil stopper oss. Beskjeden er klar: – Fjern den delen av filmen hvor jeg er med, lyder stemmen, hvorpå det understrekes: – Dette er min gate.
Men journalisten vil gjerne vite hva vedkommende mener med at ”dette er min gate”, og en noe forfjamset ordfører kaster seg inn i ringen. Han vil også vite hvorfor den unge mannen påstår noe slikt. Ungguttene i bilen vil derimot vite hvem som filmer, hvilket de blir fortalt, og deretter vil de ha navnene på mennene som går i ”deres” gate. Både journalisten og ordføreren presenterer seg, der særlig ordfører Reepalu vekker interesse og guttene hopper ut av bilen. Dette er folk de har hørt mye dritt om! ”Samtalen” er ikke særlig tillitsvekkende.
Ordfører Reepalu blir noe spakere etter denne hendelsen, og forklarer at grunnen til at Malmö lider henger sammen med det de nettopp har opplevd. ”Noen” tar seg til rette og ødelegger for andre. Samtidig er han klar på at forklaringen på Malmös problemer er at kommunen har fått for mange innvandrere og flyktninger på kort tid. Man har ikke forstått konsekvensene av en slik politikk, hevder han. At han i realiteten skylder på politikken til sitt eget parti, er han enig i.
Uppdrag granskning gir et brokete bilde av en segregert by, hvilket antakelig er tett opp til virkeligheten. Vi møter blant annet faren til Ardiwan, 15-åringen som ble myrdet nyttårsaften. Ardiwan var det sjette mordofferet på kort tid i Malmö, kort tid etter ble det utført ytterligere to mord, eller reglerette henrettelser. Ingen av de åtte mordene er løst. Spørsmålet henger løst: Hva er det egentlig som hender i Malmö?
Kultursjefen på Sydsvenskan elsker Malmö. Hun mener ”fattig, men sexy”, som et Berlin, er en god betegnelse på Malmö. For henne er kritikerne av Malmös utvikling, som illustreres med politikere fra SD og FrPs Siv Jensen, kun noen som ikke vil Malmö vel. De vil ikke at Malmö skal lykkes som et flerkulturelt samfunn.
Mer reflektert er journalisten fra nærradioen Din gate. For til tross for at hun ikke kunne tenke seg å bo noe annet sted enn i Malmö, så ser hun alle utfordringene, og hun avviser konsekvent å legge seg på linjen at ”alt går så godt” i håp om at problemene forsvinner.
De minst optimistiske finner vi blant dem som bor i de mest innvandrertette områdene. I Rosengård hevdes det å være 100 prosent innvandrere. Her hevder en av beboerne at i Irak var det ingen som hadde kontroll, og situasjonen er akkurat den samme i Rosengård.
I boligfeltet rett over Rosengård bor det mange svensker, og i denne delen gjorde partiet SD omtrent rent bord – de hadde over 35 prosent av stemmene ved siste valg.
Vi besøker også et nytt boligfelt, et ”nytt” Malmö, der en av beboerne forteller at hun aldri har vært i Rosengård. Det er faktisk godt gjort, da vi snakker avstander i minutter på sykkel.
Reportasjen er verdt å se (i underkant av 1 time, tilgjengelig til 29.juni 2012): Bilden av Malmö
Malmö har skakats av en rad brutala våldsdåd. Åtta mord på kort tid har gett många bilden av en stad där våldet regerar. Det är också en bild som spelar politiska krafter i händerna. Vad är det som händer i Malmö? Med den frågan med sig i bagaget har Uppdrag gransknings Janne Josefsson och journalisten och författaren Gellert Tamas, var och en på sitt håll, besökt staden vars rykte blivit allt mer skamfilat i takt med medias rapportering det senaste året. Programledare: Janne Josefsson.