Hanne Nabintu Herland
Det siste tiåret har multikulturalismen fått mange motstandere i Europa. Ledende politikere som Angela Merkel, David Cameron og Nicolas Sarkozy har fordømt den mislykkede integreringsstrategien, som likestiller andre kulturers idealer med de europeiske verdiene. Dette har bidratt til å frata europeere stoltheten over sin egen kultur, og mange våger i dag knapt å uttale seg av frykt for å bli stemplet som rasister. Dette beskriver jeg i boken Respekt som nå er nummer 1 bestselger i Norge.
Stilltiende godtar man i toleransens navn kritikk av julefeiring, der det hevdes at høytidens vekt på Jesu fødsel og julenisser bør tones ned fordi disse tradisjonene støter enkelte fremmedkulturelle. Det samme gjelder bruken av kun norske flagg på Norges nasjonaldag 17.mai. Mange føler en angst for å snakke om det konstruktive ved vår egen sivilisasjon av frykt for å fornærme de som ikke opprinnelig kommer herfra. Dermed ender man opp med en situasjon der de europeiske verdiene tilsidesettes og diskrimineres, med den påfølgende misnøyen med «utlendinger» som i økende grad preger mange etnisk norske miljøer.
Multikulturalismens svakhet er at den er preget av den sosialdarwinistiske antagelsen av at den hvite mann sitter høyest på rangstigen. Man synes egentlig synd på mennesker med mørk hud som ikke kommer fra Norge. Disse må hjelpes, gis stønader og unnskyldes dersom de begår kriminelle handlinger. Denne nedverdigende sosialistiske rasismen gjennomsyrer i dag norsk offentlighet. Istedenfor å vise innflyttere den respekt at man tilbyr dem arbeid, har vi loset ikke-vestlige inn i en stakkarsliggjørende stønadspreget underklasse.
Harvard-professor Niall Ferguson peker i Civilization: The West and the Rest på viktige nøkkelfaktorer som nettopp bidro til å gjøre Vesten til en sivilisasjon med fremgangsrike stabile stater. En rekke land utenfor den vestlige kultursfæren implementerer dette i dag, med det resultat at landene opplever vekst og velstand. Ikke minst gjelder dette asiatiske stater. Den kapitalistiske strukturen åpnet for et individualistisk konkurransesamfunn som har gitt jevnbyrdige muligheter til alle som ønsker å arbeide hardt, det juridiske systemet sikrer individet borgerrettigheter og privat eiendomsrett, det frie næringsliv har gjort konsumsamfunnet mulig og tilslutt, et av de viktigste elementene som er en forutsetning for at de andre nøkkelfaktorene skal fungere, Vesten har hatt en protestantisk etisk tenkning som har lagt vekt på verdien ved hardt arbeid, sparing, ærlighet og tanken om at inntjente penger ikke bare skal brukes, men reinvesteres.
Den europeiske samvittighetskulturen fostret mennesker som så det som viktig å være ærlig, stille på jobb til rett tid, være pliktoppfyllende, viste integritet og solidaritet. Vekten på moralske elementer som selvdisiplin, dannelse, ydmykhet og høflighet la grunnen for et samfunn med respekt for individenes forskjellighet. At vi i Europa ikke har fastholdt kulturens vekt på disse idealene, har åpnet for dagens moralske forfall som kjennetegnes av finanskriser, middelmådighet og kulturell nedgang.
Poenget er at multikulturalismen har bidratt til at europeere ikke tilstrekkelig står opp for sentrale verdier i sin egen kultur. Det er mange misforståelser rundt hva det betyr å være imot multikulturalismen. Noen tror det innebærer motstand mot innvandring generelt, at man ønsker seg et samfunn uten utlendinger, en slags monokultur der kun den opprinnelige etniske befolkningen er ønsket. Slik er det ikke.
Å være imot multikulturalismen betyr at man respekterer andre lands suverenitet og rett til selv å definere hvilke kulturelle idealer de vil fremheve i sitt territorium, samtidig som man hevder den samme retten i sin egen kultur. Man vil at europeere skal definere hvilke regler som gjelder i Europa og at innflyttere skal innrette seg etter dette. For slik “vi” ikke har råderett i andres sivilisasjoner, og ikke har retten til å intervenere i andre lands indre anliggende, har også “de” ingen rett til å definere hvilke verdier som skal være sentrale i Europa.
Mange ønsker nå et oppgjør med multikulturalismens nedverdigende syn på innflyttere vil ha et multietnisk samfunn der individer evalueres likeverdig utfra kompetanse og arbeidsvilje heller enn etnisk tilhørighet. I et slikt samfunn vil man ikke ta på med silkehansker kriminelle ikke-vestlige, som dessverre er altfor overrepresentert i kriminalstatistikken, noe jeg beskriver i min bok Respekt. Dagens voldtektstall vitner om en handlingslammelse av dimensjoner fra våre politiske eliter: 100 prosent av overfallsvoldtekter i perioden 2007-2009 var i følge tall fra Politiet begått av ikke-vestlige, 72.8 prosent har utenlandsk opprinnelse for voldtekt generelt ifølge Oslo Politiet 2007, mens 84 prosent av voldtektsofrene var norske. Hvem bryr seg om de norske kvinnene som ødelegges, hvem taler deres sak? Det er avgjørende at kriminelle ikke-vestlige håndteres med langt hardere midler, at oppholdstillatelse og statsborgerskap inndras slik at man får bukt med de kriminelle elementene. Da vil lovlydige innflyttere kunne vise vanlige nordmenn hvor mye godt som kommer fra andre land.
Slik det er i dag ødelegger de kriminelle for inntrykket av ikke-vestlige generelt. For når innvandring er arbeidsinnvandring innebærer den noe positivt. Men fordi mange vanlige nordmenn er opptatt av hudfarge og tenker endimensjonalt at «utlendinger» er problemet når de egentlig sikter til «kriminelle ikke-vestlige», stigmatiseres lovlydige innflyttere på en måte som øker de etniske spenningene.
Vi trenger et mer folkelig likeverdig fellesskap der Europa er tydelig på hvilke normer, ideer og retningslinjer som ligger til grunn for vestlig tenkning. Slik kan borgerne bygge på et felles historisk verdigrunnlag der alle må innordne seg i arbeidssamfunnet, uansett etnisk opprinnelse.
Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker og forfatter av RESPEKT www.hannenabintuherland.no