Hege Storhaug, HRS
Veksten i Oslo har de siste årene vært langt over SSB sitt høyalternativ, altså et alternativ som man forventer er helt urealistisk. Derfor har SSB lagt sitt såkalte hovedalternativ til mellomalternativet. Det er dette alternativet som lå til grunn da SSB i mars spådde at nordmenn kan bli i minoritet i 2040 i hovedstaden, mens vi i HRS har ment at dette vil skje i omlag 2025.
Ut fra Oslo kommunes prognose i dag (pressemelding), der det heter at Oslo kan runde 800 000 innbyggere allerede i 2027, betyr dette at majoriteten blir i minoritet dette året.
Det er interessant å se hvordan SSB har truffet i forhold til tidligere års prognoser. I 1977 spådde byrået at Norge kom til å ha mellom 4,1 og 4,3 millioner innbyggere i 2010.
Fasiten ble 4,9 millioner, altså en bom på mellom 600.000 og 800.000 innbyggere.
Det er ganske mye.
Her er pressemeldingen fra kommunen:
Oslo kommune presenterer i dag nye prognoser for befolkningsvekst frem mot 2030. De nye tallene er utarbeidet av Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo (UKE) med utgangspunkt i tallmateriale fra Statistisk Sentralbyrå. Statistikken viser at de siste årenes kraftige vekst fortsetter i et større tempo enn fjorårets anslag. Oslo er i toppen blant de aller raskest voksende byene i Europa, og dersom prognosene slår til vil Norges hovedstad passere 800.000 innbyggere i 2027. Rundt år 2040 kan innbyggertallet i Oslo passere en million innbyggere, dersom veksten fortsetter i omtrent samme tempo som nå.
– Befolkningsvekst er hyggelig, og viser at Oslo er en attraktiv by å bo i. Det er spesielt hyggelig å registrere at stadig flere barnefamilier velger å bli boende i byen fremfor å flytte ut. Byens befolkning blir også stadig ”yngre” i den forstand at gjennomsnittsalderen går ned. Men veksten er også utfordrende fordi utgiftene til å bygge ut skoler, sykehjem, barnehager, kollektivtrafikk og annen infrastruktur vokser mer enn kommunens inntekter, sier finansbyråd Vinje.
Finansbyråden peker på at Oslo skiller seg fra resten av landet ved at hovedstaden har en ung befolkning. Hun viser til at det i de kommende fire årene skal investeres for om lag 26 milliarder kroner, og nesten halvparten av disse investeringene vil i perioden gå til å øke kapasiteten innenfor barnehage- og skolesektoren.
I Oslo kommune har vi registrert et potensial til å bygge 130.000 boliger frem til 2030. Om lag halvparten er enten planlagt eller under planlegging. Aktuelle områder for ny boligbygging er rundt en ny kollektivlinje ut til Fornebu, videre utbygging av Ensjø- og Lørenbyen eller på Gjersrud-Stensrud syd i Oslo. Utbygging av flere områder er avhengig av velfungerende infrastrukturløsninger, blant annet når det gjelder kollektivbetjening, og enkelte av disse prosjektene forhandles det om i disse dager i forbindelse med Oslopakke 3.
– Det er viktig at staten forplikter seg til å bidra økonomisk for å sikre utbyggingen av kollektivsystemet i og rundt Oslo. Dette er viktig ikke bare for Oslo men for hele hovedstadsregionen og for Norge, fremholder finansbyråd Vinje.
Finansbyråden sier videre at Oslos skyline vil være dominert av heisekraner i årevis fremover. Hun peker på at boligbyggingen allerede er stor i byen. Fjordbyen, som er et av de største byplangrepene i nyere tid, er i ferd med å realiseres og utbyggingen av Bjørvika alene vil gi oss en bydel omtrent på størrelse med Lillehammer. Oslos sjøside blir stadig mer tilgjengelig, og byen åpnes mot fjorden.
Selv om trykket på infrastruktur og tjenestetilbud er høyt, setter Oslofolk stor pris på sin egen by. Undersøkelser viser at hele 90 prosent av innbyggerne i hovedstaden synes det er attraktivt å bo her. 75 prosent mener at Oslo er mulighetenes by.
– Vi bor i en naturskjønn by med fjorden og marka ved dørstokken, og vi har et fantastisk kulturliv og et spennende studie- og arbeidsmarked. At stadig flere får øynene opp for Oslos mange kvaliteter er positivt, sier finansbyråd Kristin Vinje.
Når blir Oslo satt under statlig administrasjon grunnet drukningsulykke på pengelånemarkedet, tro? For at Oslos har en nedadgående økonomi, viser blant annet vårt notat fra 2011.