Hege Storhaug, HRS
Jeg har i mange år ment at er det en person som virkelig fortjener Fritt Ords pris for å ha bidratt til å gjøre Norge til et friere og åpnere samfunn gjennom bruk av den frie ytringen, så er det Walid al-Kubaisi. Så kan jeg i neste setning innrømme at jeg er så sur på Fritt Ord-institusjonen for at al-Kubaisi ikke for lengst har blitt prisbelønnet, at jeg sikkert blir enda surere hvis han skulle få denne prisen på et tidspunkt, nettopp av den enkle grunn at han skulle vært prisbelønnet for alt for lenge siden.
Walid al-Kubaisis film fra i fjor om Det muslimske brorskapet, understreker med bred penn hvilken umistelig stemme al-Kubaisi er. Nå knebler altså norsk rett hans tanker. Domsavgjørelsen om at den tidligere dømte Lars Gule, dømt for å ha prøvd å ta seg inn i Israel for å utføre terror, sitt vitnemål i terrorsaken mot Behring Breivik kan kringkastes, men ikke Walid al-Kubaisi’ vitnemål, er knapt til å tro. Man kan jo undre seg om avgjørelsen er tatt fordi Gule skal inn og forklare hva som ligger til grunn for at man er villig til begå terror, hvilket han jo må kunne sies å være ekspert på, mens al-Kubaisi er ekspert på det motsatte: å være flyktning fra tyranni og despoti, altså et samfunn som Behring Breivik ønsker seg.
Retten gir denne forklaringen på hvorfor al-Kubaisi, Bawer og Anfindsens vitnemål ikke skal kringkastes. De tre har:
indirekte forbindelser med ham (ABB, min merknad) gjennom blant annet det høyreekstremistiske miljøet. Slike vitneforklaringer vil typisk kunne foranledige uttalelser fra tiltalte.
Det er umulig for meg å reagere med annet enn vidåpen munn. Behring Breivik vil vel se rødt når eksempelvis Gule entrer vitneboksen, eller? Som kan foranledige ganske voldsomme kommentarer/utbrudd?
Et Norge på vei mot et orwellsk samfunn?