Hege Storhaug, HRS
Innvandringstallene til Sverige er voldsomme. Det handler ikke om arbeidsinnvandring, som er Norges tyngste innvandringspott, ei handler det om flyktninger. Arbeidsinnvandrere til Sverige i perioden 2004 – 2011 omfattet kun 50 000 personer fra land utenfor Norden. Samme andelen i samme periode gjelder for tre ulike kategorier flyktninger. Mens antallet familiegjenforeninger utgjorde rundt 250 000 personer i denne perioden. Stigningen i andelen familiegjenforente er særlig relatert til Somalia. Dette skyldes en dom i Migrasjonsoverdomstolen som skaper presedens, skriver Weekendavisen (ikke på nettet).
Dommen bevirker, at det er blevet væsentligt lettere for familiemedlemmer, som har svært ved at dokumentere deres identitet, at blive genforenet med en person, der allerede er i Sverige og har fået asyl.
Afgørelsen berører ikke kun somaliere, men i Somalia venter allerede tusinder af familiemedlemmer på at rejse til Sverige, kunne man i forrige uge læse i Riksdag och Departement, som er et uafhængigt tidsskrift under Riksdagen. En afgørelse for et par år siden havde ellers sat en stopper for familiesammenføring, hvis ikke identiteten kunne dokumenteres.
Å få tak i pass i Somalia er som kjent ikke enkelt. Derfor omgjorde Migrasjonsoverdomstolen vedtaket for to år siden. (For øvrig var det kun fem prosent av asylsøkere som identifiserte seg med pass i 2009.) Grunnet forventet økning i andelen familiegjenforeninger søker derfor Migrasjonsverket i år om 170 millioner ekstra kroner, for neste år 341 millioner kroner. Samlede utgifter, inkludert kost og losji i asylsøkingsfasen, er på om lag ni milliarder kroner.
Dommen i Migrasjonsdomstolen betyr at Migrasjonsverket forventer at andelen familiegjenforente vil øke med 18 500 personer i år, og 12 000 personer neste år.
Totalt lyder prognosen nu på 59.500 familiesammenføringer i år og 53.000 næste år, altså 112.500 for 2012-2013.
Migrasjonsverket forventer også at de mildere identitetskravene vil øke asylstrømmen til landet. Dette fordi det blir lettere å hente øvrig familie til Sverige hvis man får permanent opphold. Asyltallet er oppjustert med 2 000 personer i år, til 31 000 personer. I 2011 søkte 29 600 personer asyl, det femte høyeste antallet i verden.
Dette betyr at Sverige vil få 175 000 nye asylsøkere og familiesammenførte i 2012 og 2013.
Det er et himmelropende gap også mellom andelen enslige mindreårige asylsøkere som søker seg til Sverige kontra Danmark og Finland.
Tallet sidste år var 2.657 i Sverige, hvoraf de fleste får asyl. Efterfølgende får de mulighed for at få familiemedlemmer til Sverige under familiesammenføringsreglerne.
I Danmark fik ca. 160 uledsagede børn og unge under 18 år opholdstilladelse sidste år. I Finland søgte 150 uledsagede asyl, hvilket var halvt så mange som i 2010.
Migrationsverkets forventning er, at der i år kommer 3.200 uledsagede børn og unge til Sverige mod som nævnt 2.657 i 2011.
I hovedsak er det gutter som kommer, i alderen 15 til – angivelig – 17 år. Kommunene har begynt å sette foten ned for å ta imot flere. Migrasjonsministeren Tobias Billström ( konservativ), truer nå kommunene til å åpne dørene for de mindreårige asylsøkerne.
Er de under 18 år har de rett til å bo på et spesielt bosted for unge, og de har krav på å få oppnevnt en verge. Mange av de under 18 år ser imidlertid ut til å være over 18 år. Billström har derfor satt ned et utvalg som skal undersøke hvordan nabolandene håndterer aldersproblematikken. I Danmark røntgenundersøker og tanntester man unge som mistenkes å oppgi falsk alder.
I 2009 blev der gennemført 120 sådanne undersøgelser i Danmark, og i 73 procent af sagerne var konklusionen, at de pågældende personer var over 17 år.
Nogenlunde tilsvarende tal er fundet i Norge og Finland i de tilfælde, hvor der er foretaget aldersundersøgelser.
Vi snakker om svimlende beløp per døgn for et asylsøkerbarn. Fra 3 000 – 16 000 kroner. Mange av barna har dog venner og familie i Sverige. 55 prosent av asylbarna søker seg til Malmö.
En rapport fra Riksrevisjonen viser at totredjedeler av alle søknader om statsborgerskap som administreres av Migrasjonsverkets avdeling i Norrköping, avgjøres av en enkelt saksbehandler. Dette legger forholdene til rette for trusler og bestikkelser. Å tilbakekalle et statsborgerskap er ikke mulig. Derfor mente Riksrevisjonen at det er påkrevd med en kvalitetskontroll av innvilgede statsborgerskap.
Som i Norge er innvandringen kostnadskrevende. Som HRS har påvist i rapporten Tell ikke meg har ikke-vestlige en skatte- og trygdeprofil som ikke er bærekraftig. De betaler mindre i skatt i snitt enn de mottar i snitt i trygd. I tillegg har Sverige en såkalt forelderforsikring som sier at foreldre kan ta ut 480 fridager når barnet er under åtte år. Når ikke-vestlige mødre innvandrer med flere barn under åtte år, ligger det i kortene at dette forsinker både opplæring i svensk og arbeidsmarkedstilknytning.
Beskæftigelsesgraden for personer født i Sverige er 68, mens den er 54 for personer født uden for Europa.
Beskæftigelsesgraden er lavest for kvinder, og integrationsminister Erik Ullenhaug fra det liberale Folkpartiet bebudede i sidste måned, at han har planer om at ændre reglerne for barselsorlov, den såkaldte forældreforsikring, som giver ret til sammenlagt 480 dages orlov i løbet af barnets første otte leveår.
Disse regler administreres således, at familier der kommer til Sverige og medbringer børn under otte år, har ret til 480 dages frihed pr. barn. Da der ofte er tale om flere børn, kan der gå adskillige år, før disse kvinder kommer på sprogskole, for slet ikke at tale om i arbejde.
At velferdsstaten er under sterkt press grunnet den høye kostandskrevende innvandringen, skal ikke debatteres. Kritiske og fornuftige spørsmål sidestilles med fremmedfiendtlighet og rasisme. Som da Centerpartiets Staffan Danielsson eksempelvis stilte spørsmål ved hvorfor så mange enslige mindreårige asylsøkere har Sverige som reisemål. Han etterlyste en ”rolig og saklig dialog” om spørsmålet. Han fikk svar på tiltale: spørsmålet som bør debatteres er ”hvorfor det ikke kommer flere til andre land i Europa”!
Hva gjør så mediene? Jo, de tar blant annet dette grepet: ettersom leserkommentarene ofte handler om innvandringsproblemene, begrenser mediene muligheten for å kommentere.
I medierne behandles spørgsmålet meget diskret. Medierne er optaget af at undgå negativ omtale af flygtninge/indvandrerproblematikken, fremgår det af det seneste nummer af det svenske journalistforbunds blad, Journalisten.
Her er det et stort tema, hvordan man undgår såkaldt net-had på mediernes hjemmesider. Hvis der er mulighed for at kommentere artikler, er der en udbredt tendens til, at de kommer til at handle om indvandringsproblemerne.
Derfor har bladene i vidt omfang fjernet muligheden for at kommentere sådanne historier, fremgår det.
Det kan selvsagt gå raskere enn som så. Ikke minst med tanke på Migrasjonsoverdomstolens lempelse av krav til identifisering av søkere om familiegjenforening, og derav den økte innvandringen i denne gruppen som vi vil se i årene som kommer.
Dette var jo ikke en beregning vi la inn i vår analyse i 2008. 2040 er antakelig et mer realistisk anslag i dag for svensk mindretall i Folkhemmet?