Rita Karlsen, HRS
Vi er vel kjent med at integreringsprosjekter kan ta de underligste former – dertil under de underligste navn – men gjerne noe med (hud)farger. Så også med integreringsprosjektet «fargerik svømming» i Tromsø kommune.
Politiker (OG innvandrer, som Nordlys finner nødvendig å presisere) Eduardo da Silva mener at «integreringsprosjektet» virker mot sin hensikt.
– Dette er et prosjekt med de beste hensikter. Men det hjelper ikke for integreringen av innvandrere i Tromsø. Dette er et prosjekt som snarere hindrer integrering, sier da Silva.
Han sikter til prosjektet «fargerik svømming», som arrangeres i regi av blant annet Tromsø kommune hver søndag.
– Dette er et tiltak der muslimske kvinner har bassenget for seg selv en periode, muslimske menn har bassenget en periode, og så er det en periode der kvinner og menn er sammen. Å dele inn et svømmetilbud etter rase, religion og kjønn hører ikke hjemme noe sted, mener da Silva.
For Silva handler integrering om å innrette seg etter det norske samfunnet, ta del i det og ikke ta religiøse hensyn på offentlige steder. Kommunens «fargerik svømming» minner Silva mest om raseskille:
– Man må engasjere seg i borettslaget, politikk, lag og foreninger og bli en del av det norske samfunnet. Vil man svømme, kan man melde seg inn i en svømmeklubb. Det er det som er integrering. Ved å ha egne svømmetilbud for innvandrere hindrer man integrering, sier da Silva, som er uavhengig representant i kommunestyret, men har tidligere representert Arbeiderpartiet.
– Men har du ikke forståelse for at muslimske kvinner ut fra religiøs overbevisning ikke vil bade sammen med menn?
Offentlige midler
– Jeg synes alle skal innrette seg etter det norske samfunnet. Religiøse hensyn skal ikke tas på slike offentlige steder. Her snakker vi om et offentlig tilbud. Offentlige tilbud skal være åpne for alle. Om noen ønsker egne spesialtilbud, må det eventuelt gjøres i privat regi, sier Eduardo da Silva, og legger til:
– Her brukes det altså offentlige integreringsmidler på et prosjekt som hindrer integrering. Hva blir det neste? Skal biblioteket ha egne åpningstider for innvandrere? Hva med kino? Vi beveger oss inn i et farlig landskap. I mange år har vi kjempet mot raseskille. Her bidrar det offentlige til å fremme et slikt raseskille. Jeg synes dette er uholdbart, sier politikeren.
Men kultursjef Kåre Sørensen i Tromsø kommune mener Eduardo da Silva «skyter spurv med kanon» – og at han tar «fullstendig feil».
– Her tar da Silva fullstendig feil. Det var et ønske fra muslimske kvinner å få bassenget alene, og derfor opprettet vi dette tilbudet. Dette er ikke noe som utvikler seg videre til andre deler av samfunnet, sier Sørensen.
– Dette er et begrenset tilbud som 50-60 benytter seg av hver uke, sier Sørensen.
Nei, sier du det du? Det var «et ønske» fra muslimske kvinner? Det har ikke falt Sørensen inn at det kanskje var et krav fra muslimske menn? For hør så her:
Kvinner ut av hjemmet
Han mener det er viktig å få muslimske kvinner ut fra sine hjem.
– Det er mange som ikke har så mange andre tilbud og sitter mye hjemme. Dette aktiviserer dem. Er det bedre at de sitter hjemme enn å være på svømmetrening, undrer Sørensen.
Og så oppfordrer jeg Nordlys til en faktasjekk på denne:
Han peker på at dette kan være veien inn i organisert idrett for enkelte.
– Noen ender opp med å melde seg inn i en svømmeklubb etter å ha vært med på fargerik svømming. Det er god integrering, sier kultursjefen.
Hvor mange muslimske kvinner har meldt seg inn i en svømmeklubb etter deltakelse på det religions- og kjønnssegregerte svømmekurset?
PS: Det er ikke første gang vi hører om at svømmehallen tas i bruk for «integrering». Det er heller ikke første gang det vil mislykkes, se for eksempel erfaringene fra pilotprosjektet i Telemark, der deltakerne, her somaliere, ikke ville være sammen med andre enn kvinner fra sin egen klan, som ikke ville dusje naken og som ikke kunne være sammen med ikke-muslimer.
Ja, mer «fargerikt» blir det neppe.