Hege Storhaug, HRS
Noe har skjedd? Først presenteres nyheten om at forsvarsdepartementet 1.juli, altså midt i fellesferien, i det stille formaliserer at hijab, turban og kalott kan brukes til soldatuniformen. Debatten uteblir. Det til tross for at uniformsreglementet til forsvaret er klinkende klart: det skal være nøytralt. Og det til tross for at hijab er vår tids fremste totalitære symbol i det offentlige rommet. Knapt til å tro at Grete Faremo og regjeringen slipper så billig unna. Kan den intellektuelle unnfallenheten skyldes at folk er trøtte av å kjempe mot presset fra eliten om å bukke under for den multikulturelle doktrinen? Eller vitner tausheten om en ABB-effekt: redselen for å bli satt i en form for ideologisk bås med han ved faktisk å bruke kritisk fornuft?
Ikke vet jeg, men jeg registrerer at NRKs morgennyhet var så godt som kjemisk fri for kritisk journalistisk tilnærming. Kiwi-hijabne presenteres som en gladnyhet.
– Jeg synes det er veldig fint å bruke hijab med samme farge som uniformen. Folk legger merke til at jeg nå har en grønn hijab, og det er veldig positivt. Før hadde jeg en svart hijab, men nå ser folk at den tilhører antrekket, sier Saeeda Mahmood.
(…)
– Jeg vil vise at jeg både jobber og tilhører islam, så det er veldig bra at vi fikk lov til dette. Jeg er stolt.
(…)
– Vi har tillatt folk å bruke privat hijab i mange år, og i Oslo har det vært flere som har brukt hijab. Vi ønsker ikke at man skal blande private klær med uniformen, derfor ønsker vi å gi et tilbud, sier administrerende direktør Jan Paul Bjørkøy.
– Har dere fått noen reaksjoner på det?
– Så langt har det bare vært positive reaksjoner. Dette er en del av utviklingen i samfunnet, så vi synes dette er helt naturlig.
For øvrig kan det tilføres en slags skjebnens ironi, nemlig at Kiwis farge, grønn, skal ha vært en viss Muhammeds favorittfarge, altså definerer mange den som hellig.
Man kan med troverdigheten i behold trygt hevde at hijaben fosser frem.
På fotballbanen, der FIFA har ”klarert” den (her det iranske landslaget).
