Hege Storhaug, HRS
For første gang opplever den nye presidenten i Frankrike, sosialisten Hollande, opptøyer blant unge i en getto, denne gang i Amiens, en by 12 mil nord for Paris, der ungdom blant annet ikke nøyde seg med å brenne biler. De gikk også fysisk løs på bilsjåfører som ble dratt ut av bilene sine før de ble satt fyr på. Da i tillegg til at skytevåpen ble brukt mot politiet.
President Hollande sendte innenriksministeren, Manuel Valls, sporenstreks til byen for å roe gemyttene. Som han sa på en pressekonferanse: ”Skytevåpen! Kan det betraktes som normalt at folk retter skytevåpen mot politiet?” Sosialistene, som i mange runder under den konservative president Sarkozy, beskyldte Sarkozy for å ildne opp marginaliserte innvandrerungdom (først og fremst med muslimsk bakgrunn), ved å kjøre en (for) tøff justis- og innvandringspolitikk, møter altså nå de samme lovløse tilstandene. Og sosialistene svarer med samme mynt: mer ressurser til politiet og det paramilitære politiet, melder Reuters. Artikkelen til Reuter nevner ikke med ett ord hvem de unge er. Men byrået siterer en mann på 27 år, som heter Ahmed. Ahmed, som ikke vil oppgi etternavnet sitt, beklager seg slik over den yngre gardens opptreden: ”I går gjorde vår lillebrødre en god jobb… Tenk hvis vi (altså den litt eldre garden, min merknad) involverte oss, da ville det bli alvorlig. Det er en skam at ingen ble drept i går.”
På, at dets institutioner understøtter og værdsætter en levende sammenhæng mellem fortid, nutid og fremtid. Den liberale engelske politiker og skribent fra den sene oplysningstid Edmund Burke formulerede det således: » et fællesskab om al viden, al kunnen, al dyd og al fuldkommenhed», hvilket indebærer, at linjerne trækkes bagud og fremad mellem generationerne. Burke talte ligefrem om en kontrakt mellem » de levende, de døde og de endnu ufødte».
Altså en forpligtelse ikke bare over for nutidens fællesskab, men over for de slægter, der gik forud og sled med at opbygge samfundet, og de slægter, der kommer efter.
Et barbarisk samfund derimod er kendetegnet ved, at sammenhængen mellem fortid, nutid og fremtid er opløst.
Her findes ingen store fortællinger, der binder mennesker sammen i et historisk og folkeligt fællesskab. Her ved ingen, hvorfra de kommer, og derfor heller ikke, hvor de skal hen. Enhver lever for sig selv, for her og nu og sin egen øjeblikkelige lyst-og lykkeopfyldelse.
Grænseløshed i enhver betydning og hensynsløshed hersker. Høflighedens mening er glemt. Man maser sig frem i køen. Efterlader sine medtrafikanter hjælpeløse i vejkanten. Smider affald fra sig, hvor det kan falde sig. Det kollektive hukommelsestab resulterer i opløsning af institutionernes dyrebare viden og udsletter med et tankeløst fingerknips generationers møjsommeligt indsamlede erfaringer og fornuftige sædvaner.
American Thinker forteller hva Reuters og andre ikke forteller: hvem de unge “opprørerne” i Frankrike er:
The suburb residents are mostly Arab or African, often Muslim and poor. One-third live below the poverty line. Some are immigrants, but increasingly they are second- and third-generation immigrants, descended from guest workers who arrived in the 1960s and ’70s.
Thirty-nine percent of the residents are under age 25, and youth unemployment tops 40 percent (compared with 20 percent and 22 percent, respectively, nationwide).
There is little doubt that Muslim youth were at least part of the riot last night in Amiens. But you won’t find that conclusion in any media story about the riot, nor will the French authorities acknowledge the obvious; that they have an immigrant problem and Muslims are a big part of it.