Rita Karlsen, HRS
Ifølge nyhetsbyrået TT skal det gambiske ekteparet, på henholdsvis 30 og 33 år, blitt anholdt i Attunda tingsrätt mistenkt for grov kjønnslemlesting av sin 3-årige datter. Overgrepet skal ha skjedd en gang mellom januar og april i vår, og det antas at det er utført i Gambia eller Sverige. Det fremkommer fra tingretten at mannen har tolkebehov på mandinko, så vi antar at dette ekteparet tilhører mandikostammen (som sammen med serahulestammen i Gambia antas å ha opp mot 100 prosent lemlesting av jenter).
Det fremkommer ikke hvordan saken nådde politiet.
I Sverige, som i Norge, er kjønnslemlestelse forbudt, også om det utføres utenfor landets grenser. Men i løpet av de 30 årene som lemlesting har vært forbudt i Sverige, har bare 46 saker vært anmeldt. To personer er blitt dømt for lemlesting, og i begge tilfellene var det de berørte jentene som selv slo alarm. I 2006 ble en 41-årig mann dømt til to års fengsel for lemlesting av sin da 12-årige datter. Dette overgrepet skal ha skjedd i Somalia i 2004. I den andre saken, også i 2006, ble en 42-årig kvinne dømt til tre års fengsel for lemlesting og grov frihetsberøvelse av sin datter. Under rettssaken fortalte datteren hvordan moren og to andre kvinner holdt henne fast mens en mann skar og klipte bort deler av hennes underliv. Dette overgrepet ble oppdaget da jente selv, fem år etter, fortalte om det til helsepersonell på skolen.
Ifølge advokat Elisabeth Massi Fritz, som har spesialisert seg på såkalt æresrelatert vold, er mange jenter i Sverige blitt utsatt for kjønnslemlestelse.
– Vi har ett väldigt stort mörkertal. Vanligtvis sker stympningen när familjen åker till hemlandet på semestern eller på ett lov. Ofta uppdagas det långt senare eftersom barnen inte vågar berätta, säger hon.
Eftersom övergreppen ofta sker i det dolda kan det svårt vara att upptäcka att en flicka blivit utsatt. Väldigt få brott leder enligt Massi Fritz till att förundersökning inleds. Massi Fritz menar att samhället måste börja ta problemet på allvar.
– Könsstympning är en form av hederstänkande där kvinnan får men för resten av livet. En flicka som inte stympas behandlas som en skamfläck för familjen. Man måste våga markera från svenska myndigheters sida att det råder noll tolerans. Polis och åklagare får inte se mellan fingrarna, säger hon.
HRS tror at Massi Fritz har helt rett i at mørketallene for lemlestede jenter er høye, og da både i Sverige og i Norge. Sommeren 2005 studerte HRS det norskgambiske miljøet nærmere, også ved besøk i Gambia. Vi konsentrerte oss om dem som hadde født jentebarn i Norge de siste årene. Blant annet på bakgrunn av tilhørighet til stammer i Gambia der opp mot 100 prosent av jentene lemlestes (mandinko og serahule), og en dårlig verdimessig integrering hos foreldrene, anmeldte vi to par foreldre på grunnlag av mistanke om utført lemlesting. Politiet valgte kun å etterforske den ene familien der begge foreldrene ble siktet for utført lemlesting av datter bosatt i Norge og fire døtre som ble dumpet i Gambia for nå ni år siden.
Samtidig er det vår oppfatning at politiet ikke har noen enkel oppgave i forhold til kjønnslemlestelse. I 2010 gikk Hanne Kristin Rohde ved Vold- og sedelighetspolitiet i Oslo ut i et innlegg i Aften og etterlyste nye tiltak mot kjønnslemlestelse. Rohde skrev:
Selv om vi ikke kjenner alle fakta, vet vi allerede nok til å kunne si at kjønnslemlestelse finner sted også mot barn bosatt i Norge. (…). Loven som setter straff mot kjønnslemlestelse har virket siden 1995, og Oslo-politiet har til sammen mottatt 15 anmeldelser i perioden. Tradisjonell etterforskning møter nye utfordringer i disse sakene. Vår erfaring er at det er svært vanskelig å fremskaffe fellende bevis, blant annet fordi oppdagelsesrisikoen er liten. For etterforskningen vil det derfor kunne være av avgjørende betydning å kunne fastslå med sikkerhet utreise- og innreisetidspunkter til landet, og å kunne konstatere sikker identitet på de reisende (vår utheving).
I Aftenposten dagen etter utdypet Rohde hva hun mener med å kunne ”fastslå utreise- og innreisetidspunkt til landet,” og ”sikker identitet på de reisende”:
Bruk av ID-skanning eller fingeravtrykk ved inn- og utreise vil kunne gjøre etterforskningen mye lettere, sier Rohde. Hun understreker at dette i så fall bør gjelde alle utreisende, ikke bare de med bakgrunn fra land der kjønnslemlestelse er utbredt.
Dette medførte at organisasjonen OMOD hevdet at kampen mot kjønnslemlestelse er å anse som ”heksejakt”, samtidig som de hevdet at det ”ikke finnes ett eneste tilfelle av påvist kjønnslemlestelse” i Norge. Denne feilinformasjonen formidlet media villig vekk, og de unnlot også å omtale pressemeldingen vi sendte ut.
Ja, verden vil bedras, og unge jenter ofres på alteret. Skal kjønnslemlestelse stoppes må det gjeninnføres helkroppsundersøkelse på alle barn, men det vil ikke verken Sverige eller Norge – i redsel for at det skal kunne virke stigmatiserende for utsatte grupper, eller med henvisning til at helsepersonell ikke aner hvordan lemlesting ser, eller i angst for at det skal bli kostnadskrevende.
Men det kan være at dagens politikk på området virkelig er det som kommer til å koste oss dyrt.