Hege Storhaug, HRS
Det finnes fire versjoner av plakatene, tre med unge menn med mørket hår, og en med en ung kvinne i hijab, under tittelen ”Vermisst”, altså savnet. Følgende tekst ledsager plakaten: ”Dette er vår sønn Ahmad. Vi savner han, fordi vi gjenkjenner han ikke lenger. Han trekker seg mer og mer tilbake, han ble mer radikal for hver dag som går. Vi er redd for å miste han helt – til religiøse fanatikere og terroristgrupper.” Deretter appelleres det om å kontakte et offentlig rådgivende organ mot radikalisering, som ble opprettet tidligere i år.
«The emotional representation makes clear the basis of the Security Partnership: countering radicalization and supporting those affected.»
Plakatene skal først og fremst plasseres ut I innvandrerdominerte områder i utpekte storbyer, med både tysk, tyrkisk og arabisk tekst.
Lederen for en tyrkisk organisasjon i Berlin sier han er sjokkert. Mens en annen tysktyrker hevder at tyrkiske muslimer for lengst har blitt en del av det tyske storsamfunnet, noe han vel har vansker med å dokumentere, ikke minst etter den ferske meningsmålingen som viser at svært mange tyrkere i Tyskland ikke føler seg hjemme i nasjonalstaten de bor i og heller ville foretrukket å leve i Tyrkia.
Bekir Yilmaz, president of the Turkish community organization in Berlin, was shocked. «This is a generalization. It’s the assumption that all Muslims could be radicalized,» he told Deutsche Welle. «In my opinion, this is a humiliation for the Muslims who live in Berlin and Germany.»
Birol Kocaman, editor of the online magazine MiGAZIN – Migration in Germany, has a similar view. «What’s dangerous about the poster campaign is that the people pictured could be a work colleagues, a friend from the sports club, or the neighbor,» he said. «They could be anyone who looks like a Muslim. They are all made subject to a general suspicion that they could be dangerous.»
Yilmaz also makes another point: Turkish Muslims have long arrived in the mainstream of society – they pose no threat. But they are under threat themselves. «People of Turkish extraction have been victims of attacks – in Mölln, in Solingen, and through the far-right extremist murders by the NSU of the past few years,» he said. «One should really ask the question, who should these notices really be directed at?»