Hege Storhaug, HRS
Fra de mørkerøde i Enhedslisten til de mørkeblå i Dansk Folkeparti er tonen positiv i forhold til mer religion inn i det offentlige rommet, stikk i strid med hva tonen var for 5 – 10 år siden, melder Kristeligt Dagblad, som har tatt en ringerunde til unge fremadstormende politikere i Folketinget.
Forstår de unge rekkevidden av sitt ståsted?
Nyheten fikk tankene mine til å gå tilbake til Muhammed-krisen i 2005-2006, da statsminister Anders Fogh Rasmussens uttalelser gikk i stikk motsatt retning. Han påpekte at våre europeiske samfunns enorme fremskritt de siste århundrene, handler om
”at det har vært mennesker som har hatt motet til å provosere. Noen ble endatil kalt kjettere, og det kostet livet for andre. Men det er da befriende at det var noen som turte å ta på seg den kjetterske oppgaven å fastholde at jorden ikke var flat, men rund. Det handler helt grunnleggende om at opplyste og frie samfunn kommer lengre enn uopplyste og ufrie samfunn, nettopp fordi noen tør provosere og kritisere autoriteter, enten det er politiske eller religiøse autoriteter” (Jyllands-Posten 30.oktober 2005, altså en måned etter at samme avis trykket Muhammed-tegningene).
I overkant av et halvt år senere, i mai 2006, da både opptøyene og debatten rundt Muhammed-karikaturene hadde roet seg, skrev statsminister Fogh Rasmussen en kronikk i den danske avisen Politiken. Her mante han til at religion må få mindre plass i det offentlige rommet, og han pekte på hvor avgjørende det er å skille klart mellom politikk og religion. Hvis ikke dette skillet opprettholdes, vil samfunnet sakke akterut og nasjonens sammenhengskraft vil også svekkes:
”Det er grunn til å advare mot fundamentalister og fundamentalisme i alle leirer. Religion kan frata mennesker frihet og personlig ansvar (…) Helt grotesk blir det når det forlanges at nåtidens mennesker ukritisk og bokstavelig skal etterleve sindrige fortolkninger av forskrifter angitt i årtusengamle hellige skrifter. Det er ren formørkelse. Endelig er det en risiko for at fundamentalistisk religiøsitet simpelthen bremser for utvikling og fremskritt. Det gjelder særlig hvis religionen legger seg over vitenskap og utdannelse og forbyr forskning og undervisning i bestemte vitenskapsområder eller teorier som måtte stride mot religiøse dogmer. Slike samfunn er dømt til å sakke akterut i fornyelse og utvikling, vekst og velstand (…) vi skal i høyere grad være bevisste om de prinsipper og holdninger som har gjort Danmark til et samfunn med en sterk sammenhengskraft. Det skal vi gjøre ved å insistere på at religion først og fremst er en privatsak.” (Politiken 30.mai 2006).
Dansk politikk opplever nå helt nye takter, ifølge Kristeligt-Dagblad
Mens religion for 5-10 år siden blev forbundet med terrorangreb og Muhammed-krisen, hilser en ny generation af folketingsmedlemmer nu troen velkommen. Men politikerne er naive og uvidende om faren ved religiøs frihed i praksis, lyder kritik
Elever og studerende skal kunne bede på uddannelsesstedet. Lærere må gerne bære kors og tørklæde. Og religion spiller generelt en positiv rolle i det offentlige rum.
Sådan lyder det næsten samstemmende fra en række af landets yngste og mest markante folketingsmedlemmer fra begge fløje i dansk politik, viser en rundringning foretaget af Kristeligt Dagblad.De unge politikere viser dermed en historisk åbenhed over for religion, vurderer politiske iagttagere og forskere i religion og politik.
De seneste års terrorangreb, Muhammed-krisen og religiøse konflikter i blandt andet Mellemøsten har ellers medvirket til en ofte kritisk stemning over for religion i det offentlige rum, og i 2006 slog daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen (V) modviljen fast med sit ønske om at få religion ud af det offentlige rum.Men ifølge rundringningen er de unge politikere lodret uenige – religion skal ikke ud, så længe den hverken skader eller generer andre.”Religion er med til at vise mangfoldighed i et samfund, og selvom jeg ikke selv er troende, sætter jeg pris på det. Jeg synes, det er smukt, at vi lever i et samfund, hvor der er plads til mange forskellige livsformer, herunder religioner,” siger De Radikales Zenia Stampe.
Her bør jeg skyte inn at Stampe og De Radikale er kjent for sin svært varme omfavnelse av multikulturalisme.
Men Venstres Sophie Løhde tar også en ”Stampe”:
”Der er mange eksempler på, at religion har en positiv effekt. Forskellige religiøse opfattelser er med til at vise Danmark som et tolerant og åbent samfund, hvor man har friheden til at tro på det, man vil. Derudover er vores smukke kirker en synlig positiv effekt. De er en vigtig del af vores historier,” siger hun.
Kun Dansk Folkepartis representanter sier nei til at det bygges moskeer med minareter der det kalles inn til bønn.
Den positive innstillingen til religion i det offentlige rommet, handler om at spenningene etter Muhammed-krisen og 9/11 er svekket, mener eksperter, samt at den økonomiske krisen overskygger religiøse spørsmål. Mens forfatter og tidligere sjefsredaktør for Extrabladet, Sven Ove Gade, mener de unge politikerne har falt for”pæne budskaber fra den politiske søndagsskole”.
”De siger nogle nydelige ting, men min fornemmelse er, at de ikke har gjort sig klart, hvad religion i det offentlige rum indebærer. De er mere optaget af demokrati, end hvad der ligger i den religiøse frihed i praksis. Vi har religionsfrihed, men indebærer det, at vi skal sige ja til ting, der radikalt vil ændre vores samfund såsom at indkalde til bøn fra minareter? Det er jo der, problemerne begynder at blive virkelige,” siger han.