Hege Storhaug, HRS
I 2003 arrangerte HRS møte i våre lokaler, den gang i Nedre Slottsgate. Rundt bordet satt kommunalkomiteen på Stortinget. De fikk møte ansatte i utlendingsmyndighetene, som jeg av hensyn til anonymitet ikke kan spesifisere nærmere. Poenget er dette: komiteen fikk hakeslepp da ett av temaene de ble konfrontert med, var at det ikke tas DNA-test eller fingeravtrykk ved familiegjenforening og –etablering. Hakesleppet handlet om at komiteens medlemmer trodde at slike tester allerede var etablert praksis.
VG skriver i dag om ”utspekulerte svindelmetoder som brukes i jakten på opphold i Norge”, metoder som er avslørt av UDI og beskrevet i en fersk rapport. Det handler om hva vi allerede vet: unge menn i Tyrkia, typisk kurdere, som ”forelsker seg” i modne norske kvinner, som igjen faller for flørten og gifter seg med den (innvandrings-) håpefulle. Videre handler det om søsken, typisk somaliere, som gifter seg for at den ene parten skal få opphold i Norge, og barn og ungdom som hentes til Norge som ikke er biologiske barn av parten som bor her. Ifølge VG er 116 slike saker avdekket ”de siste årene”. Hvor mange år dette handler om, kjenner jeg ikke til.
Det jeg reagerer på er at kun 116 saker er avdekket.
VG skriver: ”Flere av svindelmetodene omtalt i denne saken har hittil ikke vært kjent i offentligheten.” Vel, her tar VG munnen litt for full. Alle metodene omtalt i artikkelen er godt kjent for offentligheten. Og for politikerne. Men fremdeles er det altså ikke en pålagt rutine å identitetssjekke ved DNA eller fingeravtrykk ved familieinnvandring.