Hege Storhaug, HRS
Da Halvor Tjønns bok Muhammed. Slik samtiden så ham, ble lansert i fjor, var Tjønns egen avis på hugget allerede to uker før utgivelsen. Avisens anmelder Aage Borchgrevink gjorde sitt for å prøve å parkere boken i kategorien totalt uinteressant for vår tid (9.mars 2011, ikke tilgjengelig på nettet). Her et par smakebiter:
Tjønn fokuserer på Muhammed som krigsherre og gir et nifst bilde av profeten. Visste vi ikke at han handlet på Guds ordre, ville man fort oppfatte ham som en manipulativ, hevngjerrig, pedofil tyv, med hang til massakre og drap på satirikere. Tjønns Muhammed er en forlengelse av arabiske røverstammes blodhevnstradisjoner, ikke den apostelen for pragmatisme, toleranse og barmhjertighet mange av dagens muslimske teologer beskriver.
(…)
Spørsmålet er om ikke problemstillingen snart er datert. I omveltningen som foregår i Midtøsten er islamistene blitt stående igjen på perrongen. Går terrorismens time mot slutten? Det Tjønn kaller dagens terrorister er, forhåpentligvis, allerede gårsdagens menn.
Tittel på anmeldelsen var ”Dum, dristig eller bare veldig 2001?”. Hvem var det som både var dum og dristig, mon tro?
Jeg skrev denne kronikken i Bergens tidende etter Borchgrevinks anmeldelse. Det er ingen dristig påstand at kunnskap om Muhammeds liv og lære er viktigere enn noensinne.
Så til filmen som skapte et voldsomt rabalder, ”Frihet, likhet og Det muslimske brorskapet” , av Walid al-Kubaisi, som endog fikk sosialantropolog Sindre Bangstad til å ta ordet nazisme i sin munn. Filmen, som viser hvordan Brorskapet er meget godt organisert og islamistisk motivert, fikk videre Bangstad til å karakteriserer den som ”konspiratorisk makkverk”. Vel, filmen ble lansert i november 2010, altså før den ”arabiske våren”, og også lenge før de velkoordinerte Muhammeddemonstrasjonene i Europa og vesten.
Med siste års hendelser i mente, kan filmen gi en rekke nyttige tankevekkere.