Hege Storhaug, HRS
Like før facebook-siden «Felles Fredagsbønn På Hellerud VGS» ble stengt, la et av de 231 medlemmene, ei jente, ut denne ”beskjeden”:
I tillegg benyttes ulike deler av skolebygningen til bønn, som aulaen og kjelleren. Dette oppga rektor Tora Mørstad som årsak til at skolen fattet vedtak denne uken om å opprette et eget bønnerom. Mørstad pekte på hensyn til ”brannsikkerhet” som skolens motiv, hvilket jeg sterkt betviler stemmer. Det handler nok heller om press fra radikalisert ungdom over tid. Ved å gi etter, håpet kanskje skolens ledelse at det ville bli stille. Men er det slik det fungerer? Nei, jeg tviler på det. Salamitaktikken taler for mitt ståsted: når man gir etter for ett særkrav, kommer neste krav på bordet.
Det er selvsagt ikke bare på Hellerud vgs det foregår organisert bønn, og også press overfor muslimske jenter om å rette seg etter en streng kleskodeks. En skoleansatt sa til oss i går at vedkommende hadde vært positiv til at muslimske jenter brukte hijab i skolen. Hadde vært, altså. I dag er vedkommende ikke positivt innstilt. Grunnen er enkel og logisk: det tiltakende presset om å ikle seg hijab og ditto tilbehør, er åpenbart, og presset er frihetsberøvende overfor en voksende gruppe elever.
Det samme gjelder presset om å be i skoletiden. Elever organiserer seg i små grupper og ber på ulike steder i skolens bygning. Som Nafisa El Houssni fortalte på overnevnte facebook-side i går, da det ble lagt ut et foto av et bønnerom etter Hellerud-vedtaket: ”hvis bønnerommet deres ser slikt ut, så bytter jeg skole kjapt :p .. jeg ber under trappene med noen få andre. Det er både ekkelt og kaldt.”
Vår spådom er at både presset om å bruke hijab og om å be i skoletiden, vil øke i Osloskolen og i andre større byer. Vår neste spådom er at hijaben vil forbli på hodene, både på elever og ansatte. Politikerne generelt har ikke ryggrad: de orker ikke å ta kampen og støyen i det offentlige rommet ved å gå inn for et forbud, dette til tross for lærdommen fra Frankrike, der det ble stille etter forbudet ble innført i 2004: islamistene la ned ”våpnene”: slaget var tapt. Deres ideologiske innflytelse i skolen ble således fraristet dem.
Politikerne våre generelt klarer ikke/er ikke villige til å se inn i krystallkulen: hvor er vi om 10 år? Om 20 år – hvis vi ikke griper fatt i det ubehagelige i dag? Kanskje noen av dem oppriktig tror at fenomenet vil svinne hen av seg selv. Da må de samme forklare oss, med kritisk fornuft og fakta i front, hvorfor hijaben har bredt om seg i et slikt omfang. Bestås den prøven, har de samme forklart hvorfor hijaben vil bre om seg ytterligere.
Det samme gjelder organisert bønn i skolen. Dette foregikk, så vidt vi vet, ikke for 10 – 15 år siden. Etter vår informasjon fra folk i Osloskolen, er det flere og flere elever som nå organiserer bønn i skoletiden. Det ligger i sakens natur at også dette fenomenet vil bre om seg ytterligere. Oslo og Norge kan umulig unngå den samme utviklingen som man ser i det ene landet etter det andre i Europa: unge muslimer knytter sin hovedidentitet til islam – ikke til den sekulære nasjonalstaten. Og: Islams posisjon i det offentlige rommet styrkes for hvert år som går. Dette ser man ved det blotte øyet på hvilke signaler folk, både unge og voksne, velger å sende ut gjennom det ytre: islamsk kleskodeks og skjegg.
Kan politikerne sette foten ned for organisert bønn i skolen? Ja, mener vi. Skoletiden skal ikke brukes til organisert religionsutøvelse, som er en form for forkynnelse, som ikke er tillatt i skolen i henhold til Opplæringsloven. Hvis man også ser på FNs konvensjon om Sivile og politiske rettigheter, sier punkt 3 her følgende:
Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.
Både punktet om å beskytte den offentlige orden, og andres grunnleggende rettigheter og friheter, taler for et forbud mot organisert bønn og det presset dette påfører medelever.