Qatar og Saudi-Arabia er de eneste to diktaturene i verden som har sin ideologiske base i wahabbisme. Qatars veldige interesse for Europa, har bekymret oss over tid. Slik sett er det hyggelig at Aftenposten endelig tar et blikk på Qatars mange ærend i Frankrike. Vi finner det dog underlig at avisen ikke er mer skeptisk til Qatars prosjekt i forstedene dominert av marginaliserte unge arbeidsløse muslimer, der islamisme har særlig gode vekstkår: hvorfor i all verden skulle Qatar ha andre interesser i forstedene enn å spre ideologien sin?
Vår medarbeider i Paris, Tore-Jarl Bielenberg, har i flere runder hatt et kritisk blikk på Qatars oppkjøp og andre interesser i Europa. Dette er den beste artikkelen jeg har sett publisert i Norge om dette temaet, fra desember i fjor, signert Bielenberg:
Får Qatar kjøpe Eiffeltårnet?
(Paris) Vil emiren av Qatar en dag kjøpe Eiffeltårnet? spør den franske bloggeren Pierre Cassin. Bakgrunnen for det retoriske spørsmålet er helt reell: Emiratet Qatar på den arabiske halvøya er på full fart inn i fransk økonomi, idrett, samfunnsliv og integrasjonspolitikk. Vår egen Thor Hushovd kan således komme til å åpne Tour de France om få år i denne wahabittiske staten.
Første gang det virkelig gikk opp for det brede franske publikum at noe nytt var i ferd med å skje, var da Qatar Sports Investments (QSI) i mai i år kjøpte 70 prosent av aksjene i den store franske fotballklubben Paris-Saint-Germain for litt over 30 millioner euro (ifølge Le Figaro 26.11.11) og dermed overtok kontrollen over den parisiske fotballklubben. Klubben går fortsatt med rundt 40 millioner euro i underskudd, men det er nå mulig at Qatar Foundation vil tre inn som sponsor og alene tilføre klubben opptil 20 millioner euro i sponsorinntekter. Qatar Foundation er en spandabel regjeringsoppnevnt organisasjon som hvert år fram til 2016 også betaler 33 millioner euro til den spanske fotballklubben FC Barcelona for å ha navnet sitt på spillernes trøyer.
Fotball-VM
Men allerede i fjor var det stor ståhei i fotballverdenen rundt kampen for å få tildelt VM i fotball 2022. Og vinneren ble – Qatar! For å oppnå dette, satset Qatar 40 millioner dollar i året på en markedsføringskampanje overfor det internasjonale fotballforbundet FIFA. Her engasjerte emiratet flere fotballess, blant andre Zinedine ”Zizou” Zidane, som er kalt tidenes beste fotballspiller i Frankrike. Han endte sin fotballkarriere i Real Madrid, men er fortsatt fransk statsborger. Ifølge den australske dagsavisen Daily Herold, fikk han en sjekk fra Qatar på 15 millioner dollar for innsatsen, Men han sa selv til den franske idrettsavisen l’Equipe at beløpet bare var en tredjedel, om lag fem millioner dollar, og at pengene hadde gått til stiftelsen hans. Den tidligere tennisstjernen Yannick Noah sa i en debatt på radiostasjonen RMC 12. januar i år: ”Jeg forguder Zizou, men saken med Qatar stinker.”
Aftenposten kunne 02.12.2010 fortelle at Qatar vil bruke 19,3 milliarder norske kroner for å bygge 12 arenaer til arrangementet i 2022. En av dem er utformet som et skjell, andre som seilbåter, fiskebåter, arabiske fort eller arabiske telt, forteller avisen. Etter VM vil den øverste seksjonen til ni av de tolv bli demontert og transporteres til utviklingsland. ”Dette var trumfkortet i Qatars søknad,” skriver Aftenposten. Kritikere i Frankrike mener dette innebærer at det reises ni monumenter for Qatar i den tredje verden.
Tour de France til Doha?
Men det er ikke bare fotball qatarene har kastet sine øyne på. Det gjelder også Tour de France, sykkelrittet hele Frankrike gløder for. Nå presser qatarene på for at starten på Tour de France 2016 skal gå i Qatar! Og visedirektøren for løpet, Pierre-Yves Thouot, utelukker ikke dette. Intervjuet av Europe 1 sier han: ”Når det gjelder logistikk, er alt mulig i Qatar. Der kan man tenke seg hva som helst. Etterpå må man hente tilbake sykkelrytterne med fly til fransk territorium.”
Neste år skal blant andre Thor Hushovd, som har en enormt høy stjerne i Frankrike, delta på Tour de Qatar i dagene 6.-11. februar som medlem av nytt team (Sykkelnytt.no 12.12.2011). Da vil arrangørene teste forholdene med sikte på 2016.
Ny vri på parolen”Kjøp fransk!”
Franske politikere er i ferd med å hente fram slagordet ”Achetez francais!” (”Kjøp fransk!”) som et ledd i arbeidet for å rette opp den skakkjørte franske økonomien og få ned det store underskuddet. Det er blitt hevdet at hver nyfødt franskmann starter livet med en andel av statsgjelden på 18 700 euro. Men qatarene har sin egen tolkning av parolen ”Kjøp fransk!”. De kjøper opp eller kjøper seg inn i strategisk viktige franske selskaper, som Lagardère (forsvar og presse), Veolia environnement (kollektive tjenester), Suez (energi, kollektive tjenester) og Vinci (bygg- og anleggsvirksomhet, sysselsetter 180 000 personer i over 100 land). Først da Qatar i 2010 ville kjøpe seg inn i den franske atomindustrien ved oppkjøp av aksjer i Areva, ble det litt uro etter at statsminister Fillon, økonomiminister Lagarde og Areva-direktør Anne Lauvérrgon grep inn, og kjøpet er foreløpig lagt på is.
Slott og hoteller
Men også det franske eiendomsmarkedet er interessant for investorene fra Qatar. Særlig peiler de seg inn mot prestisjefylte bygninger. Emiren eier et slott på 4000 m2 i Marnes-la-Coquettes i fylket Hauts-de-Seine, ved siden av bypaleet Hôtel d-Evreux på prestisjefylte Place Vendome i det sentrale Paris og to andre tilstøtende paleer. Dessuten har Qatar sikret seg flere luksushoteller i den franske hovedstaten, som Majestic og Royal Monceau, som begge har gjennomgått omfattende modernisering og utbygging.
I 2007 kjøpte emirens bror bypaleet Hôtel Lambert på Ile Saint-Louis, som er en øy midt ute i Seinen like ved Nôtre-Dame-de-Paris. Men da han satte i gang omfattende ulovlige ombygninger på denne fredede praktbygningen fra 1640, blant annet ved å installere heiser og grave ut underjordiske garasjer, grep Rikskommisjonen for historiske bygninger inn. For å løse striden på en måte som emirens bror kunne godta, satte daværende kulturminister Chirstine Albanel i stedet ned en særskilt vitenskapelig kommisjon som kom med anbefalinger, og noe av det verste hærverket ble unngått.
”Det qatarske sukkertøyet”
Mange franskmenn har også irritert seg over at Qatars ambassade i Paris har reist et fem meter høyt monument på en to meter høy sokkel i ambassadens hage, som er nærmeste nabo til Triumfbuen på toppen av Champs Èlysées. Monumentet i polyestergummi er utført av den kvinnelige skulptøren Laurence Jenkell, og malt med aerografisk maling i fargene til Qatars flagg – hvitt og kastanjebrunt. Det ser ut som en karamell i papir og heter ”Bonbon drapeau qatar” (”Det qatarske flaggsukkertøyet”). Kritikerne mener det er fullstendig malplassert blant franske nasjonalmonumenter som Triumfbuen og Den ukjente soldats grav og spør hvem som har gitt tillatelse til å reise monumentet.
Dollar fra dypet
Emiratet Qatar er geografisk en lilleputt i verden med sine 11 437 km2 (15 prosent større enn Kautokeino) der Doha er hovedstad. Staten stikker ut som en halvøy fra Saudi-Arabia ved Persiabukta, og består nesten bare av ørken og saltstepper, der temperaturene ligger på mellom 40 og 50oC. Innbyggerantallet er på rundt 850 000 (noen kilder sier 1,5 millioner). 80 prosent av dem er utenlandske fremmedarbeidere fra India, Nepal, Filippinene og andre fattige land, som utfører nesten alt arbeidet, mens de 200 000 som har qatarsk statsborgerskap ikke behøver å arbeide, men nyter gratis helsevesen og store inntekter.
Hvor kommer så all denne qatarske rikdommen fra? Fra ørkenens dyp og havets bunn! Landet er en stor oljeprodusent og står på tredjeplassen blant verdens produsenter av naturgass. Oljen og gassen har gjort at landet, som styres eneveldig av emir Hamad bin Alifa al-Thani, har bygd opp verdens største selvstendige fond, Qatar Investment Authority (QIA), som rår over verdier på nærmere 700 milliarder dollar (ifølge slate.fr).
Og mens inntektene er store, er utgiftene til arbeidskraft små. Når de utenlandske arbeiderne fra de asiatiske landene kommer til Qatar, får de passene konfiskert av arbeidsgiveren ved ankomsten på flyplassen, forteller det franske nettstedet rue89.com og fortsetter: ”Da er det slutt på den individuelle friheten. Den qatarske menneskerettighetskommisjonen har satt spørsmål ved systemet med sponsorship, som gjør arbeidsgiveren (sponsoren) ansvarlig for sine ansatte. Amnesty International har betegnet det som halvslaveri, ettersom det forbyr (den ansatte) å si opp, skifte arbeidsplass og forlate landet uten tillatelse fra arbeidsgiveren, som ikke har noen interesse av å se den fangede arbeidskraften forsvinne fra ham.”
Føydal stat med krumme sverd
Emiratet fikk sin selvstendighet i 1971 og er den eneste staten utenfor Saudi-Arabia som har
den strenge wahabittiske versjonen av islam som statsreligion. Qatar er en føydal stat der emiren har all makt. En makt som skifter med statskupp. Det siste kuppet kom i juni 1995, da den nåværende emiren styrtet sin egen far, som søkte og fikk asyl i Frankrike. Han igjen hadde jaget sin egen bror fra makten i februar 1972.
Qatars riksvåpen viser en dhow, to palmer på en kastanjebrun øy og to krumme sverd. Men Qatar behøver ikke erobre verden med sverd, emiratet har et mer effektivt våpen – petrodollar og gassdollar. Det betyr likevel ikke at landet holder seg utenfor krigerske konflikter.
Våpen og penger mot Gaddafi
Et ferskt eksempel er Qatars deltakelse (som Norges og Frankrikes allierte) i krigen mot Gaddafi i Libya. Emiratet deltok ikke bare med kampfly på koalisjonens side, men sendte også en spesialstyrke på 5000 mann og dessuten store våpenleveranser til islamistene bak ryggen på Det nasjonale overgangsrådet, ifølge Le Mondes spesialist på Midt-Østen, George Malbrunot (06.11.11). De kom også med kofferter fulle av penger til kjøp av libyske stammer. I et intervju med den tyske TV-kanalen Deutsche Welle 2. november i år anklaget Mohammed Abdel Rahman Chalgani, som er overgangsrådets representant i NATO, Qatar for å ville skaffe seg hegemoni i Libya og hjelpe visse politiske retninger på bekostning av andre.
Arnaud Castaignet skriver i Slate Afrique (02.12.2011) at Qatar er antakelig den store vinneren etter den vestlige intervensjonen. Han viser til at president Sarkozy under et møte med emiren i begynnelsen av oktober i år uttrykte bekymring over den politikken som Doha fører i Libya.
Og i et intervju med den algeriske avisen Alkhabar sier den samme Muhammed Abdel Rahman Chalgam at ”delegasjonen fra overgangsrådet har godtatt ting som Qatar har tvunget fram og som flertallet av befolkningen i Libya er imot. Men Libya ønsker ikke å bli et emirat som er avhengig av emiren av Qatar.”
Også i andre afrikanske land, og spesielt i Nord-Afrika, har man merket Qatars hånd og pengebinge.
al-Jazeera
Et av Qatars viktigste våpen for å vinne innflytelse, er TV-kanalen al-Jazeera, som ble stiftet i november 1996 og eies av emiren av Qatar, sjeik Hamad bin KhalifaamaHa al-Thani. TV-kanalen har sitt hovedsete i Doha og dekker hele Midt-Østen – med unntak av Qatar! Den har framstått som uavhengig, selv om den er tungt finansiert av Qatar, men WikiLeaks-dokumenter som den britiske The Guardien har offentliggjort (06.12.2010), viser at regjeringskontrollen er så sterk at ”kanalens produksjoner er blitt en del av våre bilaterale diskusjoner – og har hatt god effekt på forholdet mellom Qatar og Saudi-Arabia, Jordan, Syria og andre land,” som det heter i en rapport fra de amerikanske diplomatene.
Som en oppfølger av kjøpet av fotball-VM, utvider al-Jazeera nå med en sportskanal: Al-Jazeera Sport. Kanalen er ennå ikke kommet i gang, men har allerede sikret seg eneretten til å overføre 133 fotballkamper i Champions League, også kalt Mesterligaen, til Frankrike i perioden 2012-2015 for den nette summen av 61 millioner euro. Dermed er TF1 slått helt ut, mens Canal+ sitter igjen med smuler. Den nye kanalen skal sende sport til fem verdensdeler, men begynner med Frankrike. Redaksjonen vil holde til i Paris-forstaden Boulogne Billancourt og få rundt 150 journalister. ”Men Frankrike er bare et brohode til resten av Europa,” sier Didier Primault, direktøren for det franske Idrettens retts- og informasjonssenter, CDES.
Film om Muhammed
Deler av fransk presse har vært opptatt av at Qatar satser 150 millioner dollar på å lage en film om profeten Muhammeds liv, i regi av Barrie M. Osborn, som sto bak filmer som Ringenes herre og Matrix. Rollene skal dekkes av engelsktalende muslimske skuespillere, men hovedpersonen selv og hans familie får ikke vises. Forberedelsene har pågått i to år, og selve filmingen skulle begynne i år. Hensikten er ”å vise profeten Muhammeds humanitet” og gi et riktigere bilde av islam, sier direktøren for det qatarske produksjonselskapet Alnoor Holdings, som kanaliserer finansieringen. Til å sikre denne humane vinklingen har Qatar engasjert sjeik Yusuf al-Qaradawi, den egyptiskfødte formannen for det internasjonale forbundet av muslimske lærde og for Det europeiske fatwarådet, som brukes av Islamsk Råd i Norge som autoritet i læresporsmål. Han holder nå til i Qatar og er blant annet kjent for sine uttalelser til al-Jazeera som at Hitler var sendt av Allah for å straffe jødene, og for å kreve dødsstraff for homofile. Det var derfor kanskje ikke overraskende at en bokhandel i Doha som tilhører det britiske selskapet Virgin Megastores, anbefaler leserne Hitlers bok ”Mein Kampf” på arabisk, som forøvring er en bestselger i mange land i Midt-Østen. (Kilde: Den britiske utgaven av The Huffington Post, 05.12.2011)
Neste mål: Franske forsteder
Det neste målet Qatar har satt seg i sine framstøt, er de franske forstedene, der store deler av innvandrerbefolkningen er konsentrert. 9. desember i år kunne aviser som le Figaro og le Parisien melde at Qatar har opprettet et fond på 50 millioner euro som skal gå til gründere i forstedene. Og mer kan ventes, ifølge Qatars ambassade. Men pengene kan ikke brukes til hva som helst – de skal blant annet gå til å fremme halal-prosjekter. Ordningen er kommet i stand etter at en gruppe ”folkevalgte fra mangfoldet”, som det heter på fransk om mennesker med ikke-fransk bakgrunn, hadde vært i Qatar for å møte emiren, der de fikk en hjertelig velkomst. ”Dette er ikke hjelp, det er ikke veldedighet,” sa den qatarske ambassadøren da fondet ble offentliggjort. Qatar venter seg noe igjen. Blant annet har det åpnet en ny mulighet for å spre Det muslimske brorskapets budskap i franske forsteder.
Lite bekymret elite
Qatars inntog i Frankrike bekymrer den politiske eliten lite. Tvert om blir det oppmuntret. Gruppen for vennskap mellom Frankrike og Qatar i den franske nasjonalforsamliungen teller 49 deputerte. Det foregår en omfattende reisevirksomhet på topplanet mellom Frankrike og Qatar. Talende nok var det første arabiske statsoverhodet Nicolas Sarkozy mottok etter at han ble president i 2007, nettopp emiren av Qatar. Hamad bin Khalifa al-Thani var også presidentens æresgjest ved paraden på nasjonaldagen 14. juli. Til gjengjeld selges det store mengder med våpen fra franske fabrikker til Qatar. Og i februar 2009 vedtok det franske senatet en forordning som gir qatarske selskaper i Frankrike store skattefordeler.
Så på bakgrunn av alt dette er det kanskje ikke så underlig at bloggeren, etter at Qatar viste sin store interesse for sykkelrittet Tour de France, spør om Qatar også skal kjøpe Eiffeltårnet, som på fransk heter Tour Eiffel?