Politiets analyse omfatter en rekke områder, organisert i fem kategorier: samfunn, miljø, teknologi, økonomi og politisk, melder Aftenposten (ikke på nett).
Under samfunn har politiet pekt ut fire problemområder, som kan være ekstra krevende i et kriminalitetsperspektiv:
- Innvandring: Økt migrasjon fører til flere oppgaver for politiet: grensekontroll, bortvisning, asylregistrering og menneskehandel.
- Urbanisering: Vil gjøre det enklere å utføre vinningskriminalitet og lettere å omsette tyvegods.
- Trygdesystemet: Flere på trygd gjør det vanskeligere å hindre trygdemisbruk.
- Narkotika: Internett er blitt en viktig markedsplass der identiteten til selger og kjøper beskyttes. Nærhet til produksjonssteder av syntetiske stoffer i Europa, kombinert med fri flyt av varer er en utfordring.
Bare det første punktet (innvandring) gir en forståelsen av at dette er ressurskrevende oppgaver, både relatert til tid, personer og økonomi. At stadig flere av befolkningen velger å bosette seg i byer, ikke minst i Oslo, da både de med lovlig og ulovlig opphold, gjør selvsagt ikke situasjonen bedre. Som sikkert mange har fått med seg har befolkningsveksten de siste årene vært rekordstor, og aller størst i Oslo. I perioden 1951 til 1990, altså på 40 år, var befolkningsveksten totalt på 24 000 personer. Fra 2005-2010, altså på fem år, har befolkningsveksten vært på 57 000 personer. Det tilsier en vekst som er 19 ganger mer per år på fem år enn på de angitte 40 år! I prosent snakker vi om en vekst som i perioden 1951-1990 lå i snitt på 0,14 prosent per år, mens den for 2005-2010 lå i snitt på 2,1 prosent. (Se tidligere HRS-notat). I fjor (2011) økte befolkningen med 14 055 personer, en befolkningsvekst på 2,3 prosent. I tillegg er befolkningsveksten nesten utelukkende innvandringsrelatert (80 prosent), samt at Oslo har den høyeste andelen av ikke-vestlige innvandrere, samtidig med at det blir færre med norsk bakgrunn.
Som HRS har påpekt tidligere har dette selvsagt stor betydning for Oslos økonomiske situasjon (høye investerings- og driftskostnader og mindre skatteinntekter), samtidig som det ikke er kommunene som har makt over de deler av politikken som regulerer innvandringen. Sånn sett er også politiets analyse under ”politisk” interessant. Her heter det:
- Åpne grenser: Flere mobile vinningskriminelle kan gi økt kriminalitet
- Trygghet: Med høy vekst i inntekt og formue i Norge må det forventes at etterspørselen etter beskyttelse vil øke.
- Privatisering: Politiet vil måtte samhandle med private sikkerhetsaktører for å møte publikums etterspørsel etter mer sikkerhet.
Åpne grenser er åpenbart et problem for politiet, samtidig med at velferdslandet Norge virker tiltrekkende på dem som ikke har edle hensikter – og som igjen bidrar til at flere blir utrygge. Ut fra et slikt bilde er det knapt underlig at politiet innser at dette er oppgaver de ikke makter å håndtere alene, og at det derfor nærmest ”etterlyses” private sikkerhetsaktører.
Men er dette en ønsket utvikling?
Aftenposten påpeker at samtidig som innbyggertallet i Norge øker, går politidekningen per innbygger ned. Og en som ikke legger skjul på at befolkningsvekst gir politiet utfordringer, er politidirektør Odd Reidar Humlegård.
– Vi skal behandle mennesker fra hele verden som kommer til Norge på lovlig eller ulovlig vis, og mangfoldet i befolkningen blir større og større. Det krever en annen kompetanse i politiet og gjør forebyggende arbeid mer komplisert.
En økende andel av kriminaliteten er grenseløs. Eksempler er narkotikaomsetningen, menneskehandel og vinningskriminalitet. Ifølge politidirektøren er det nettopp kriminaliteten fra utlandet som rammer oss hardest – og Oslo er hardest rammet. Hvert fjerde lovbrudd i Norge skjer i Oslo. Politiet må derfor bli flinkere til å lære av dem som har større befolkningstetthet enn Norge, sier Humlegård, som også påpeker at politiet ikke bare kan sitte å vente bak grensepasseringen i Norge. Norsk politisambandsmenn i utlandet er derfor like viktig som synlige politifolk i Oslo.
Befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen i Norge, sammen med manglende grensekontroll, gir utvilsomt politiet hodebry. Mer tvilsomt er det at det fra ledende politisk hold så ensidig fokuseres på at høy innvandring og åpne grenser innenfor EU er så bra for Norge. For medaljen har klart en bakside (og da snakker jeg ikke om Nobels fredspris, som EU (sic!) fikk tildelt i dag).