”En krigserklæring.” Det er hva den nye gruppa Generation Identitaire kaller manifestet sitt, som også er å finne på Youtube. Det er verdt å se filmsnutten.
Her er hva de unge mennene og kvinnene formilder:
A Declaration of War
We are Generation Identitaire.
We are the generation who get killed for glancing at the wrong person,
for refusing someone a cigarette, or having an «attitude» that annoys someone.
We are the generation of ethnic fracture,
total failure of coexistence, and forced mixing of the races.
We are the generation doubly punished: Condemned to pay into a social system
so generous with strangers it becomes unsustainable for our own people.
Our generation are the victims of the May ’68’ers who wanted to liberate themselves
from tradition, from knowledge and authority in education.
But they only accomplished to liberate themselves from their responsibilities.
We reject your history books to re-gather our memories.
We no longer believe that, “Khader» could ever be our brother,
we have stopped believing in a “Global Village» and the “Family of Man».
We discovered that we have roots, ancestry and therefore a future.
Our heritage is our land, our blood, our identity. We are the heirs to our own future
We turned off the TV to march the streets.
We painted our slogans on the walls. Cried through loudspeakers
for «youth in power» and flew our Lambda flags high.
The Lambda, painted on proud Spartans’ shields, is our symbol.
Don’t you understand what this means? |We will not back down, we will not give in.
We are sick and tired of your cowardice.
You are from the years of post-war prosperity, retirement benefits, S.O.S Racism and
“diversity», sexual liberation and a bag of rice from Bernard Kouchner.
We are 25 percent unemployment, social debt, multicultural collapse
and an explosion of anti-white racism.
We are broken families, and young French soldiers dying in Afghanistan.
You won’t buy us with a condescending look,
a state-paid job of misery and a pat on the shoulder.
We don’t need your youth-policies. Youth IS our policy.
Don’t think this is simply a manifesto. It is a declaration of war.
You are of yesterday, we are of tomorrow.
We are Generation Identitaire.
Min første reaksjon var grøsninger. Refleksjonen sier dog at 68-erne får svar på tiltale. Det er denne generasjonen som har lagt til rette for det uvettige multikulturelle prosjektet som legger forholdene godt til rette for sosiale uroligheter, splittelser, voksende ekstremisme på venstre- og høyresiden, og midt i dette også islamisme, som alt etter som kan plasseres på begge ytterfløyene.
Disse unge søker tilbake til det nære, det gjenkjennbare, til røtter og historie, til fasthet, til sosial trygghet. De vil ha tydelige autoriteter på hjemmebane, på utebane, som i skolen. De sier rett ut at det multikulturelle prosjektet er fånyttes: Frankrike er blitt et dypt splittet land basert på rase og religion.
Ja, utviklingen er tragisk. Unge opplever seg så skviset, så fremmedgjort, at de heller mot udemokratiske holdninger og virkemidler. Det er ikke mulig å se på ”manifestet” som et manifest, det er hva det sies i tittelen: en krigserklæring. 68-generasjonen gjorde det samme: rettet skytset mot foreldregenerasjonen. En revolt for å forme en ny fremtid. Nå skjer det samme fra motsatt side: en ung høyrefløy i Frankrike tar et foraktfullt oppgjør med 68-ernes omfavnelse av det fremmede og ditto avvisning av det nasjonale og kulturarven.
Det er umulig å avvise de unge med at de er marginale. En måling tidligere i år, sendte sjokkbølger inn i den franske republikken: Nasjonal Front er det største partiet blant unge i alderen 18 – 25 år. 26 prosent av de unge vil stemme på Marine le Pen, 17 prosent av stemmene gikk til nummer to, Sarkozy.
Kanskje noe av svaret er at partilederen Marine le Pen har satt seg som mål å overta de tradisjonelle venstrefløysakene, som kamp for arbeiderens rettigheter og verdighet. Den høye ungdomsarbeidsledigheten spiller således inn. Nå er jo også Marine le Pen en ganske annen enn sin far og forgjenger. Hun er blant annet for abort og positiv innstilt til homoseksualitet. Hun har også, i motsetning til sin far, omfavnet den franske republikkens grunnverdier. Hun er videre krystallklar i spørsmål om islams innflytelse og islamisering. Nei takk, sier le Pen. Det samme sier hun til fete styrelønner og de stadige lønnsforhøyningene til bankdirektører.
Utviklingen i Frankrike er et forvarsel for resten av Europa? Et kontinent der ytterpunktene blomstrer opp.