Jeg har tidligere påpekt på rights.no at Tajik sår tvil om innstillingen i verdikompasset hennes er i harmoni med Aps verdigrunnlag fordi hun hevdet at det prinsipielt er like legitimt å arrangere ekteskap som å forelske seg og gifte seg av kjærlighet.
Da saken er viktig, nettopp prinsipielt, skrev jeg en kronikk om dette i hovedavisa i hjemtraktene til Tajik, Stavanger Aftenblad. Svaret jeg fikk var unnvikende, og jeg fulgte derfor opp med et par konkrete spørsmål.
De lyder slik:
Tajik vil heller ikke røre ved den betente nerven: uskikken er brudd på basale menneskerettigheter og dermed norsk lov. Man giftes til ”sine egne”. Eller vil Tajik benekte at det er slik arrangerte ekteskap praktiseres? Kjenner hun ett arrangement på tvers av etnisitet og religion?
(…)
Hun vil heller ikke fortelle oss hvorfor ungdom, født i Norge, skulle fravelge et av livets viktigste valg: hvem man vil dele livet med.
(…)
Tajik vil heller ikke røre ved islam, der de lærde unisont forbyr muslimske jenter/kvinner å gifte seg med ikke-muslimer. En holdning som er dypt forankret blant muslimske foreldrene i Norge, som kulturministeren antakelig kjenner godt til. Vil hun gå imot imamene når hun er i dialog med dem – på vegne av ungdommen?
Så vidt jeg kjenner til, har Tajik konkret avslått å svare på utfordringene. Dette synes jeg i sum er svært trist. Har vi ikke en kulturminister som vil stå opp for ungdommen? Som vil tale imamer og dets like midt i mot?
Det vet vi ikke per dags dato.
Situasjonen er ubehagelig. Jeg hadde virkelig ønsket meg en ny kulturminister, vår første med røtter i islam, med klar tale – på frihetsverdienes side. Ved ikke å svare på denne enkle utfordringen, skaper Tajik unødig tvil om verdigrunnlaget sitt. Man kan eksempelvis velge å tolke tausheten til at hun faktisk mener at muslimer må gifte seg med muslimer. At hun synes det er helt greit at man giftes med sine egne: etnisk, kaste, klan, stamme osv.
Dette er faktisk svært ubehagelig