Jeg fikk selv bakoversveis da jeg leste Aftenposten i september der elevers ønske om bønnerom på Hellerud vgs ble koblet til terror Terror var antakelig ikke i andres tanker enn journalistene i Aftenposten. Men koblingen har fått føtter å gå på, og i BA i dag kan vi lese om bønnerom på en videregående skole siden 1998 – opprettet for kristne elever, som nå også brukes av muslimske elever. Vinkelen er større takhøyde i Bergen enn i Oslo og at det er kristne som har lobbet frem bønnerommet.
– Det blir ikke en rettferdig debatt når en bare snakker om at muslimene vil tilegne seg dette, sier Stig Hammersland.
Han er elevinspektør på Sandsli videregående skole, som opprettet bønnerom for elevene allerede i 1998.
STOPPET I OSLO
For halvannen uke siden stoppet skolebyråden i Oslo, Torger Ødegård (H), planene om et muslimsk bønnerom ved en videregående skole i hovedstaden. Dette skjedde etter at Carl I. Hagen sa til Nettavisen at det ble vanskelig å støtte Høyre i en budsjettavtale hvis det ikke kom et sentralt forbud mot bønnerom i Oslo-skolene.
På Sandsli ser de ikke problemet, og politikerne i Bergen er ikke like steile.
– Bønnerommet ble opprettet etter et ønske fra kristne elever her på skolen. De ønsket et rom der de kunne være, og vi så ingen problemer med å tilrettelegge for det, sier Hammersland, som ikke gjør noe poeng av å markere bønnerommet på noen spesiell måte.
– Elevene får opplyst om det når de begynner her, men ellers tilrettelegger vi lite.
– Stort sett ser det ut som et vanlig grupperom og blir brukt til det, sier han.
FOREBYGGENDE ARBEID
Elevene på den videregående skolen har i tolv år hatt en ressursgruppe som jobber med å forebygge rasisme, mobbing og rus. Mange elever er engasjert.
– Norge er jo et flerkulturelt samfunn, og vi må ta hensyn til at folk ønsker å ivareta sin identitet, sier Marie Høyte, som er leder i ressursgruppen.
Hun sier at de jobber mye med «ung til ung»-formidling, der de besøker 9.-klassinger for å snakke om for eksempel rasisme.
– Det er skremmende når Frp sier at de er mot bønnerom fordi religiøse personer vil bruke dem til å planlegge terror, sier Høyte.
INVITERER TIL DEBATT
– Jeg synes det er greit å vite at jeg har et slikt rom når jeg trenger det, sier Rafi Habibi.
Han er muslim og er med i elevrådet på skolen. De har nå invitert alle de politiske partiene til debatt om bønnerom senere i måneden.
– Jeg tror vi må forandre litt fokus. Det blir litt feil når debattene går på frykt for terror, sier Habibi, som selv har opplevd lite rasisme.
– Det hender folk ser rart på meg, og de tenker kanskje at siden jeg er fra Afghanistan kan jeg være terrorist, men jeg føler meg stort sett velkommen, forteller han.
Elevinspektøren er også enig i at problemstillingene bør angripes på en bedre måte.
– Jeg ønsker heller at vi skal se på fremmedkulturelle som en ressurs til kunnskaper vi ikke har så mye av, sier Stig Hammersland.
UENIGE OM BØNNEROM
Byråd Harald Victor Hove (H) mener bønnerom kan skape konflikter.
– Man må ikke gjøre skolen til en trosarena, sier Harald Victor Hove (H), skolebyråd i Bergen.
– Det øker fokuset på at man har ulike religioner, og kan skape konflikter. Tro er en privatsak som må skje hjemme og i gudshus, mener han, og sier det ikke er aktuelt å legge til rette for bønnerom i grunnskolen.
Frp er kjent som de største motstanderne, etter flere saker i Oslo der skoler har vært bekymret for bruken av bønnerom som samlingspunkt for personer med ekstreme muslimske holdninger. Frp i Oslo har fremmet forslag om forbud mot bønnerom. Torkil Åmland, nestleder i Bergen Frp, vil ikke dra det like langt.
– Så lenge man ikke får problem med bønnerommene, kan de bestå, mener han.
Marita Moltu, gruppeleder for Bergen KrF, vil også la bønnerommene bestå.
– Det trenger ikke være en spesiell utrustning i rommet, men et tilgjengelig rom som folk kan benytte helt frivillig, sier hun.
Den sekulære skolen står for fall? Jeg sjekket med en kilde i Islamabad som har gått gjennom grunnskole og videregående skole der. Vedkommende har aldri registrert ett eneste bønnerom ved skoler, verken private eller offentlige. Noe å tenke over for Norge?