Dagens innvandring til Sverige er helt forskjellig fra den første innvandringsbølgen i moderne tid, arbeidsinnvandringen på 1950- og 60-tallet. Denne innvandringen var preget av personer fra høyt utviklede land i samme kulturkrets som Sverige, og den fylte et stort og presserende behov for arbeidskraft i den svenske industrien, melder Affes Stats blogg, som har sett nærmere på HDI-utviklingen knyttet til innvandringen i Sverige fra 1960-tallet og frem til 2012.
Human Development Index (HDI) er er en indeks som brukes av FN for å sammenligne velferd i ulike land på samme måte som bruttonasjonalprodukt (BNP). Men mens BNP fokuserer utelukkende på økonomisk rikdom regnes HDI å gi et mer fullstendig bilde, en kombinasjon av befolkningens levealder, utdanning og BNP.
HDI er delt inn i fire grupper:
- Svært høy HDI
- Høy HDI
- Gjennomsnittlig HDI
- Lav HDI
Sverige og de fleste andre land i Europa er gruppert som ”Svært høy HDI”. For alle de andre grupperingene defineres landene som utviklingsland. Samtidig er ikke grupperingene alltid like forutsigbar. For eksempel regnes Albania, Romania og Aserbajdsjan i gruppen «Høy HDI», mens i gruppen «Gjennomsnittlig HDI» finner vi mange afrikanske land, i tillegg til Irak, Syria, samt land som India og Thailand.
I gruppen «Lav HDI» finner vi land som Somalia, Rwanda, Liberia og Afghanistan. Det er land som er preget av politisk og religiøs undertrykkelse, utilstrekkelig sosial struktur, analfabetisme, korrupsjon, væpnet konflikt, krig, sosial avbrudd og ekstrem fattigdom.
Hvordan ser så utviklingen ut i Sverige med hensyn til innvandringen og HDI?
Sveriges HDI-utvikling
I 1960 var det beregnet at av i underkant 300 000 innvandrere (altså 1.generasjon innvandrere), kom 96 prosent (289 141 personer) fra land med svært høy HDI. De resterende fire prosent (10 516 personer) var klassifisert fra land med høy, gjennomsnittlig og lav HDI. Jf. figur under fra Affes Stas blogg.
30 år etter, i 1990, var 545 300 personer (69 prosnet) klassifisert fra land med svært høy HDI, mens innvandringen fra land med høy, gjennomsnittlig og lav HDI var steget til 31 prosent (245 012 personer). Herunder var det 161 045 personer fra land med høy HDI, altså 66 prosent av denne gruppen. 66 900 personer, 27 prosent, fra land med gjennomsnittlig HDI og 17 067 personer, 7 prosent, fra land med lav HDI.
I 2011 har gruppen fra land med høy, gjennomsnittlig og lav HDI gått forbi gruppen med svært høy HDI. Den utgjør nå 838 182 personer, det vil si 58 prosent, mot en nokså stabil gruppe på 588 220 personer fra land med svært høy HDI, men så nå utgjør bare 41 prosent (mot 69 prosent i 1990).
Av de 58 prosentene i 2011 fra land med høy, gjennomsnittlig og lav HDI, er henholdsvis 48 prosent (402 113 personer) fra land med høy HDI, 40 prosent fra land med gjennomsnittlig HDI (331 892 personer), og 12 prosent (104 177 personer) fra land med lav HDI.
Jeg har i skrivende stund ikke orientert meg om det finnes lignende tall tilgjengelig for Norge. Derimot har jeg registert en interessant observasjon fra Baard Meidell Johansens NHO-blogg om fakta som man trygt kan si ligger skjult i SSBs tall: nemlig at BNP for Norge de siste fire årene (2008-2011) har sunket hvert år (jeg antar dette gjelder fastslands-Norge). I 2011 er faktisk BNP 5 prosent lavere enn i 2007.
Forklaringen er at selv om det er sterkt vekst i norsk økonomi, så er det også sterk vekst i folketallet grunnet høy innvandring. Så selv om telleren (økonomien) vokser, så vokser nevneren (folketallet) enda mer. Ergo blir det flere å dele på og således mindre på hver. Det går selvsagt bra. En stund. Men fortsetter utviklingen vil vi også merke konsekvensene, som større forskjeller eller mindre velferd på hver.