Hva sies i moskeene?

Uppdrag granskning: Kampen om koranen. SVT1 30/1-13, kl. 20:00.

Programmet Uppdrag granskning på den svenske TV-kanalen SVT1 sendte dokumentaren «Kampen om koranen» i går kveld. Programmet tar for seg aktuelle saker i samfunnet og går i dybden for å avsløre maktmisbruk og misforhold. Ifølge egen beskrivelse tar de greie på det du burde vite om, men som noen forsøker skjule. De er nøye på faktakontroll, fordi selv små feil kan senke troverdigheten.

Episoden som ble sendt onsdag 30. januar er et oppfølgingsprogram til en tidligere episode: Bakom fasaden i svenska moskéer, sendt 16.mai i fjor.

Programmet gikk inn i moskeer med skjult kamera for å undersøke hva slags verdier
imamene sprer i svenske moskéer, og resultatet var nedslående. To kvinner ikledd niqab gikk til de ti største moskeene i Sverige, med en historie om at en av dem ble slått av sin mann, og ba så om råd om hva de skulle gjøre. Flere av moskéene ga råd som var direkte kvinneundertrykkende: Mannen har rett til sex selv om kvinnen sier nei. Mannen har rett til å ha flere koner, og om en mann slår sin kone skal hun ikke kontakte politiet, var noen av de oppfatninger som ble uttrykt av rådgiverne kvinnene snakket med, og dette var riktig i følge koranen, ble det ettertrykkelig understreket.

HRS har tidligere skrevet om dette:

Uppdrag gransknings Nadja Yllner har besökt moskéer på en lång rad olika platser i landet för att ta reda på hur detta efterlevs i verkligheten.

Det handlar om moskéer med många besökare och stort inflytande över samhället. Och det är moskéer med goda förbindelser till Sveriges ledande politiker.

Utåt sett är de muslimska ledarna tydliga med att man ska följa svenska lagar och värderingar.

Inför dold kamera – ger de en helt annan bild.

Gårsdagens Uppdrag granskning fulgte opp det første programmet, og tok på seg oppgaven med å undersøke om det egentlig har skjedd noen forandring til det bedre. De dro derfor tilbake til moskeene for å etterprøve om de fortsatt sto for de samme verdiene. Forrige program førte til en voldsom diskusjon og konflikt mellom muslimer i Sverige, henholdsvis mellom de som oppfordret til nytenking og de som fortsatt mener at koranen skal følges som en lov, og ikke kan tilpasses tid og sted.

Her er et lite utdrag:

Stockholms moské:

Den mest innflytelsesrike moskéen i Sverige, Stockholms moské, handlet resolutt etter forrige runde. Denne moskéen har den største påvirkningen når det gjelder korantolkning, og ble avslørt med holdninger til kvinner som ikke er akseptable i samfunnet ellers:

Den rådgivare som uttalade sig och sa att kvinnan, trots att mannen slagit henne och gift sig med en annan kvinna, inte fick vägra honom sex, blev avstängd direkt.

– Vi imamer har redan tagit det här på allvar. Vi har diskuterat frågorna och till och med haft det som tema till den tredje imamkonferensen, säger Mahmoud Khalfi, ordförande Imamrådet.

Mahmoud Khalfi er styreleder i Stockholms moské og talsmann i religiøse anliggender i Islamiska förbundet i Sverige. Han henviser til at dette skal være et tema på den tredje imamkonferansen i Sverige, men når Uppdrag granskning leser om konferansen finner de følgende omtale:

”Inget fel i imamernas svar utifrån Islams fasta principer och regler, men de tog inte tillräcklig hänsyn till den verklighet som man lever i.”

Khalfi forklarer dette med at det er stor forskjell på hva islam sier rent teoretisk i tekstene og hva som i praksis gjelder en minoritet i et ikke-muslimsk land. Den mest innflytelsesrike moskeen i Sverige står altså fast ved at det som står i koranen ikke kan endres eller stilles til debatt, men at rådene som gis skal følge svensk lov.

Moskéen i Örebro:

Her fikk også rådgiveren sparken etter forrige program. Grunnen var den samme: Han tolket ikke koranen feil, men han ga ikke riktige råd. Denne moskeen var enda tydeligere på at koranen ikke kan settes under debatt eller tviles på, det som står der er fast og kan ikke endres av mennesker:

«Inom islam har man rätt att gifta sig med flera. Det är ingenting som vi kan ändra på. Ingen har rätten att ändra på det. Men för oss muslimer som bor i andra länder så gäller andra regler. Bor vi i Sverige ska vi rätta oss efter det svenska lagsystemet. Så enkelt är det. Så inom islam ja. I Sverige nej. Där har du svaret, säger Aisar Alshawabkeh i Örebro Moské.»

Göteborgs moské:

Uppdrag granskning fant ingen endringer i denne moskeen i det hele tatt. Talsmannen, Ahmed Al-Mofty, gikk heller hardt ut og mente at de hadde blitt lurt til å komme med de uttalelsene de kom med:

Ordföranden för Göteborgs moské Ahmed Al-Mofty menar att hans rådgivare blev lurad att säga att månggifte under vissa förhållanden kunde accepteras och att kvinnan, som sagt att hon blivit slagen, inte får neka sin man sex om hon inte har mens eller är sjuk.

– Hon har inte blivit slagen, utan det är en fabricerad berättelse, säger Ahmed Al-Mofty.

Uppdrag granskning har også intervjuet en muslimsk kvinne, Fazeela Selberg Zaib, og har fått hennes kommentarer på uttalelsene i moskeene. Det var få som ville uttale seg offentlig om dette i det hele tatt, men denne kvinnen sier at hun reagerte sterkt på rådene som blir gitt, og mener at dette er fjernt fra muslimske kvinners hverdag, og fjernt fra unge muslimers virkelighetsoppfatning og hverdag i Sverige.

Så blir spørsmålet: Er det som kommer frem på filmen fjernt fra unge muslimers virkelighetsoppfatning? Disse programmene bør vises i Norge, slik at vi får en tilsvarende debatt her. For konklusjonen for min del etter å ha sett dette programmet er: Det har ikke skjedd særlig mange forandringer i forhold til hva disse moskeene gir av ekteskapsråd siden forrige gang, men det virker som om de har lært seg å pakke det inn litt bedre, med tanke på resultatet fra forrige sending: Klok av skade og damagekontroll, eller vilje til forandring?

Det er en rekke spørsmål jeg gjerne skulle ha sett tatt opp også i Norge:

• Hvorfor er det en så stor forskjell i virkelighetsoppfatning mellom de med makt til å påvirke, imamer, rådgivere, styreledere og andre (menn) i moskeer og muslimske råd på den ene siden, og de få unge, kvinner og menn, som var villige til å kommentere det som ble sagt?
• Det oppgis ofte at det som sies av imamer og rådgivere i moskeer egentlig ikke er represnetativt for islam, eller ikke gyldig blant meningmann i muslimske miljøer. Hvordan kan det da ha seg at så mange går i moskeene for å høre på og få råd?
• Representerer ikke moskeene medlemmene i trossamfunnet?
• Er det i moskeene eller privatpersoner, troende enkeltpersoner, som påvirker utviklingen i forhold til islam i samfunnet?
• Det kom frem i første program at flere politikere var tilknyttet disse moskeene i Sverige, gjelder tilsvarende forhold i Norge? Og har disse et spesielt ansvar for å medvirke til åpenhet om hva slags påvirkning moskeer har på den muslimske delen av befolkningen? Hvilke politikere gjelder det, og hvilke moskeer tilhører de?
• Mottar alle moskeene statsstøtte, og foregår det en evaluering av aktiviteter og hva slags påvirkning disse moskeene har, fra offentlig hold?

Og ikke minst:

• Hvordan står det egentlig til i Norge på dette området?
• Vet noen hva som egentlig blir sagt i moskeene?
• Dersom det er slik man får inntrykk av i Uppdrag granskning, at lederne i moskeene er på kollisjonskurs med yngre muslimer, hvordan kan det da ha seg at vi ser en økning i radikalisering blant unge muslimer i Norge, og hvorfor øker bruk av hijab og andre plagg som symboliserer en mer bokstavtro tilnærming til koranen?
• Hvem går i moskeene og hvorfor?

For hvordan ser egentlig bildet ut i Norge?

Hege Storhaug laget i 2002 en tilsvarende undersøkelse i to moskeer i Oslo, og saken ble trykket i Dagbladet. Det som kom frem var ikke mye forskjellig fra undersøkelsen til den svenske dokumentaren, men ble altså gjort i Oslo, 10 år tidligere:

Da Jeanette møtte imamene, presenterte hun seg som en 17 år gammel jente, født og oppvokst i Norge. Foreldrene hadde bestemt at hun skulle giftes bort i Pakistan samme sommer. Hun forklarte at hun hadde en norsk kjæreste hun ville dele livet med. Hun fortalte også at hun ble slått og truet på livet av sine egne. Jeanette ba om råd fra imamene.

I samtalene med Jeanette avslører daværende Imam Atta ul-Mustafa i WIM og imam Neemat Ali Shah i CIJ at de tar kraftig avstand fra nordmenns ekteskapelige forhold. De forklarer Jeanette følgende:

• Dersom hun gifter seg med en ikke-muslim, er hun en frafallen og vil derfor straffes i evig tid i helvete.
• Bare muslimer inngår ordentlige ekteskap.
• Norske barn vet ikke hvem deres fedre er fordi Norge er et seksuelt umoralsk samfunn.
• En hustru må gi etter for mannens vilje.

Begge imamene fordømmer tvangsekteskap og bruk av vold – men erkjenner at begge deler er ganske utbredt.

Var disse to rådgiverne spesielt ekstreme, eller er dette verdier som formidles i dag også? Har det skjedd en utvikling, slik Uppdrag Granskning etterlyser?

La oss se på andre holdninger vi finner, pr i dag, i moskeer i Norge. Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen, januar i år. Dette er den moskeen som har flest medlemmer i Norge. Moskeen ble stiftet i 1977 og har over 5.000 medlemmer. I kultursenteret på Grønland i Oslo er det plass til 2.500 bedende mennesker:

Hvorfor skriver mediene bare negativt om islam?

– Fordi mediene har jødisk bakgrunn. Det er jøder som står bak mediene – det er det som ødelegger. De som lagde filmen om Mohammed i USA var bare noen få og hadde ikke mye penger. Så hvem står bak dem? Hvem står bak dem? spør Sarwar, med henvisning til den antiislamske filmen «Innocence of Muslims», laget av en kristen egyptisk kopter bosatt i USA.

– Hvilke jøder er det som står bak, tror dere?

– Det kan jeg ikke si, jeg vet ikke akkurat hvem. Men det er ikke mange jøder. Jeg leste at sju millioner jøder ble drept i andre verdenskrig, så det finnes ikke mange i dag. For det var ikke mange den gangen heller.

– Hvordan har jødene oppnådd en slik mediemakt?

– På grunn av utdannelse og forretninger.

Sarwar oversetter spørsmålet til Nehmat Ali Shah.

– Jøder har stor forretningsmakt i verden, gjentar imamen gjennom Sarwar.

– Hva er forholdet generelt mellom jøder og muslimer?

– Aldri vært noe bra.

– Hvorfor ikke?

– Hvorfor drepte tyskerne dem? Én grunn er at de er urolige folk i verden, sier Sarwar.

Diskusjonen etter disse uttalelsene ble mange, og det har blitt argumentert med at disse imamene og disse moskeene ikke representerer muslimer i Norge. Men hvem representerer de så? Seg selv? Dette er temaer som ikke bare bør opp til debatt, men som bør granskes grundig og tas frem i lyset, gjerne ved et tilsvarende reportasjeteam som Uppdrag granskning i Sverige.

Flere spørsmål som bør stilles angående norske forhold:

• Den økende radikaliseringen blant muslimsk ungdom i Norge, og utkrystalliseringen av ekstreme grupper som Profetens Ummah, skjer de i ideologiske tomrom, eller skjer denne påvirkningen i og rundt moskeer? Hvilke moskeer er i såfall det? Gruppen hadde på facebook norske muslimske politikere i medlemslisten, og ved forespørsel om hvorfor ble dette begrunnet med at det var nødvendig med dialog og veiledning. Spørsmål: Hva slags dialog og på hvilken måte vil disse politikerne ta tak i truslene denne gruppen har kommet med mot norske soldater, og det norske samfunnet? Har disse politikerne ikke et spesielt ansvar for å varsle om trusler om terror, siden de har tatt på seg ansvaret med å kommunisere med dem?
• Islamsk Råd Norge er en paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn i Norge. De får nå kritikk for å ikke ta avstand til Profetens Ummah og deres støtte til terroren i Algerie. De har valgt det de kaller dialog isteden, og mener at de ikke har ressurser til å sende ut pressemeldinger om dette. Hvorfor er det ingen underorganisasjoner og moskeer som tar et oppgjør med sine talsmenn i IRN angående dette?
• Bokstavtro tolkning av koranen, er det mer utbredt nå i forhold til tidligere år, eller er den bare mer synlig?
• IslamNet har over 12.000 medlemmer i sin facebookgruppe, hvem er de, og hvilke moskeer har de tilknytning til?

• Hvorfor er det kun en håndfull norske muslimer som hever røsten mot Profetens Ummah og terroren i Algerie, mens det dukket opp rundt 5.000 muslimer, hvorav stordelen menn, for å demonstrere mot blasfemi i forbindelse med Mohammedfilmen som førte til drapet på en amerikansk ambassadør i Libya?
• Hvem gir råd til politikere, f.eks. angående bønnerom i skolen, bruk av hijab på uniformer, shariaråd osv, og hvilke moskeer har de tilknytning til? Er det politikere? Er det IRN, og har de ressurser til det, når de ikke har ressurser til å sende ut pressemeldinger?

Når man begynner å stille spørsmål og se i dypden på dette, så er det stadig nye spørsmål som dukker opp. Jeg håper programmene til Uppdrag granskning også vil bli sendt i norske TV-kanaler, og at det følges opp med egne undersøkelser her. Holdningene som har kommet frem de gangene man har sett etter er hårreisende, og bør ikke gis anledning til å gro videre.