Knyttet til Livsynsutvalget rapport, fortjener denne saken fra 27.september 2008 en republisering:
Politistudenten er svært opprørt over at en av hans religiøse meningsfeller ikke skjønner grunnpilaren i det norske politiet. Samtidig frykter han at Politidirektoratet skal finne på å åpne opp for hijab i politiet.
– Jeg er svært opprørt over dette, sier politistudenten til rights.no, og fortsetter: – Hvis politiet åpner opp for hijab, så gjør det oss muslimer først og fremst til muslimer, og ikke til de profesjonelle aktørene vi bør være i tilknytning til det arbeidet vi utfører.
Den muslimske politistudenten viser et ekte opprørt engasjement. Han er norskpakistanere, og grundig lei av at noen muslimer ikke synes å skjønne det norske samfunnets beste. Og det handler ikke om islam i seg selv, men det handler om hvilke rolle man er i til hvilken tid.
– En av grunnpilarene i det norske politiet, er at politiet er et enhetspoliti. Dette fremkommer allerede i utdanningen. Vi lærer akkurat det samme om vi studerer i Bodø eller Oslo, vi har eksamen på samme tid og det forventes at vi skal være et like godt – og samme – politi om vi jobber i Bodø eller i Oslo. Vi skal behandle alle på samme måte, og vi skal bli oppfattet likt. Om du har noe med politiet å gjøre, skal det være fullstendig irrelevant både hvor i Norge du er, hvilket kjønn den aktuelle politibetjenten har, hvilket opphav politibetjenten har, eller hvilken religion politibetjenten tilhører. Dette brytes hvis politiet tillater hijab, sier den engasjerte politistudenten.
Bakgrunnen for hans reaksjon er at Keltoum Hasnaoui Missoum (23), bosatt i Sandnes i Rogaland, har sendt brev til Politihøgskolen med spørsmål om hvordan hun vil bli mottatt dersom hun vil bruke hijab til politiuniformen. Missoum forteller til Aftenbladet.no at hun kom til Norge fra Algerie for åtte år siden. Dette tilsier at hun kom til Norge som 15-åring, og hun har i løpet av disse årene i Norge rukket å få tre barn i tillegg til at hun har jobbet som vekter i forskjellige vaktselskaper. Hun skal nå være i gang med å opparbeide seg studiekompetanse. For hennes store drøm er å bli politi i Norge.
– Det er et inderlig ønske jeg har hatt i mange år, sier Missoum til Aftenbladet, og legger til: – Men jeg ga litt opp den drømmen etter at jeg bestemte seg for å bære hijab.
Ifølge 23-åringen er problemet at folk forbinder hijaben med kvinneundertrykkelse, og derfor er skeptiske:
– Folk forbinder hijab med kvinneundertrykkelse, derfor er mange skeptiske. Jeg forstår folks skepsis, men det er basert på manglende kunnskap om hva dette er. Hijaaben er noe jeg har valgt å bruke selv. Den er viktig for meg og mitt forhold til min religion, sier Missoum.
– Mannen min har ingenting han skulle sagt om hodeplagget, sier hun og slår opp latterdøren igjen. Han støtter meg hundre prosent og har tilbudt seg å passe barna mens jeg studerer, forteller Keltoum Hasnaoui Missoum.
Om folk ”mangler kunnskap om hva dette er” kan vel diskuteres, men det vesentlige er at Missoum, som voksen kvinne, selvsagt selv må få bestemme om hun ønsker å ikle seg hijab. Men alle åpner altså ikke latterdøren for hennes holdning, selv om man er muslim:
– Hun mangler fullstendig forståelse for hva dette er. Hun tenker kun på seg selv, og sin identitet som muslim. I politiet er svært mye lagt opp til likhet. Stiller vi hundre politibetjenter på en linje, er det ingen som skal skille seg ut med noen spesielle effekter. Derfor har vi da også svært strenge uniformsregler. Uniformsreglementet sier at det ikke er lov å blande sivile effekter og politieffekter. Hijab må da vitterlig sies å være en personlig og sivil effekt, sier politistudenten til rights.no.
Politistudenten mener dessuten at godtar men hijab, åpner man også for andre effekter.
– Godtar man hijaben åpner man ikke bare for forskjellsbehandling, men man legger seg også på en linje som det kan bli vanskelig å sette noen grenser for. Hvor skal grensen gå? Hvilke effekter skal man godta, eventuelt avvise? Turban? Caps? Niqab?, spør politistudenten ironisk.
Han har heller ikke mye til overs for at politiyrket er kvinnens ”store drøm”, så lenge hun ikke makter å se realitetene:
– Hun påpeker at hun har valgt å ikle seg hijab selv, hvor hun understreker at hun ikke blitt pålagt å ikle seg hijab, noe hun krever at alle andre skal akseptere. Vel, det er også hun som velger å bli politi, det er ikke pålagt, og da må jammen hun akseptere reglene for politiet. Hvis ikke, har hun ingenting i politiet å gjøre, muslim eller ikke, kvinne eller ikke, sier den muslimske politistudenten.
Det som opprører han mest, er at ikke kvinnen forstår at når man ser politiet, så skal det man tenke ”politi” og ikke assosiere politiet med religion.
– Tenk hvilke grupperinger dette kan føre til i politiet. Jeg ser det levende for meg: Noen ringer politiet, for eksempel ved husbråk, og sier: Ikke send det muslimske politiet! Eller kanskje motsatt: Send det muslimske politiet! Nei, dette vil være en av de største tragediene politiet kan gjøre. Politiet kan ikke miste folks tillit! Det er noe det norske politiet har klart å bygge møysommelig opp – hijaben må ikke få bryte dette ned!
Men hun sier jo at hun har erfart i jobben som vekter at ungdommer med ulik kulturell bakgrunn stoler mer på henne. Tror du ikke hun har et poeng her?
– Hun legger opp til å forsterke kulturforskjeller, og driver med kategorisering av mennesker. Ja, la oss si at hun får tillit fra 100 i ”sitt miljø”, samtidig som hun risikerer å støte 1000 fra seg. Hva blir ”det norske politiet” da? Hun legger opp til at vi som har en eller annen innvandringsbakgrunn forblir noe ”fremmed”, noe som ikke passer helt inn, noe som skal ha en eller annen form for særbehandling eller tilrettelegges for, sier politistudenten trist.
Han tror heller ikke at det stopper her. For det er mange ting i politiutdanningen hun kan få problemer med, og som kan resultere i nye krav:
– Jeg kjenner ikke denne kvinnen, men jeg vet jo fra det muslimske miljøet at som regel er de som bruker hijab mer konservative muslimer enn mange andre. Det kan jo også bety at hun vil få problemer med menn. Hva skal hun for eksempel gjøre under opptaksprøven? Ett av opptakskravene er 100 meter svømming, 75 meter rygg og 25 meter bryst. Skal hun være ikledd ”svømmehijab” – og kreve at det bare er kvinner tilstede? Og hvordan har hun tenkt å trene på arrestasjonsteknikk? Den er hva jeg vil betegne som veldig intim, du ligger på bakken og har partneren din enten under deg eller oppå deg. Skal hun vente til det er en kvinnelig student ledig? Ut fra min erfaring vil det være umulig, og dermed kan det fort oppstå nye krav og tilrettelegginger.
I tillegg tror han at lignende problemer kan oppstå den dagen hun eventuelt er politi.
– Skal hun nekte å arrestere en mann? Og hva hvis hun må inn i et høyreekstremt miljø? Det er da vel ille nok med en hudfarge som er mørkere enn andres, om vi ikke også skal begynne å ikle oss effekter som forsterker forskjellene. Nei, dette må politiet aldri finne på!, avslutter den opprørte politistudenten.
Han mener kvinnen bør tenke seg om en gang til. Selv ønsker han seg flere kvinner i politiet, gjerne også muslimske kvinner, men man må ta realitetene inn over seg. Og det kan få konsekvenser, påpeker han. Selv om det nå er ramadan (muslimenes fastetid), så kan han ikke følge dette 100 prosent til alle tider.
– Har vi knallharde treningsøkter på skolen, må jeg tilføre meg næring. Ellers klarer jeg ikke å yte mitt beste. Dette åpner islam for. Hvis islam begrenser ens egen beste utvikling, har man etter min oppfatning misforstått hva islam står for.
Han forteller også at han vil skrive et brev til Politidirektoratet der han sterkt fraråder politiet å gå inn for hijab eller andre effekter til politiuniformen.