Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen foreslår kraftige innstramminger i utbetaling av norsk kontantstøtte til arbeidere som har barn bosatt i utlandet, melder NTB.
På ni år har antall foreldre i Polen som mottar norsk kontantstøtte økt fra ni til 945, skriver Bergens Tidende.
– Vi må sikre oss at vårt velferdssamfunn og vårt sikkerhetsnett er bærekraftig. De som laget dagens ordninger trengte ikke å ta hensyn til at folk kom til Norge for å jobbe, mens kone og barn ble igjen i Polen, sier Pedersen, som uttaler seg i kraft av sitt verv som leder for Aps programkomité.
Hun varsler at kamp mot trygdeeksport blir en sentral sak på årets landsmøte i Arbeiderpartiet.
– Dette er en debatt som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener. Den store arbeidsinnvandringen til landet vårt krever en del veivalg, sier Pedersen.
Helga Pedersen har så rett, så rett: problemstillingen har ikke fått den oppmerksomhet den fortjener. Men Pedersen utelater å si at det er fordi politikerne og regjeringen ikke vil ha gitt den sin rettmessige plass. Begrunnelsen har hele tiden vært at ”det er så få” og at eventuelle tiltak vil være i utakt med EØS-avtalen.
Men ifølge nyhetssendingen på NRK (P2) i dag vurderer Ap nettopp å justere konstanstøtte og barnetrygd til det aktuelle landets kostnadsnivå (kjøpekraftsjusterte trygdeytelser). Nå mener derimot Ap at uførepensjon skal holdes utenfor, i motsetning hva daværende leder for Velferdsutvalget, Hadia Tajik, sa for noen måneder siden. Sistnevnte kan tyde på at Ap har gått på et kompromiss med SV.
Kjøpekraftsjusterte trygdeytelser har HRS tidligere fremmet, første gang i 2003 (i boka Feminin integrering), og vi har siden gjentatt det ved flere anledninger. Da vi foreslo dette for første gang, var det for øvrig Høyre som satt ved roret med Erna Solberg som kommunalminister. Men, både Bondevik-regjeringene og senere den rødgrønne regjeringen, har alltid kommet med samme svar: det er umulig, for vanskelig og så er det dette med ”EØS”. I tillegg har vi fremmet forslag om å vurdere praksisen med medlemskap i Folketrygden, også et forslag som er blitt blankt avvist, men som Pedersen i dagens NRK-sending også luftet som en mulighet.
Nå når trygdeeksporten er i rask vekst, synes regjeringen mer mottakelig for faktisk å undersøke nærmere om kjøpekraftjustering faktisk er en mulighet, tross EØS-avtalen. De synes å ha innsett at ”et lite problem” nettopp kan vokse seg betydelig – og at det er en fordel å stoppe en uønsket praksis før den vokser seg for stor. Ikke minst kan det være at EØS-ekspert og tidligere regjeringsadvokat Thomas Nordby har gitt regjeringen mer selvtillit. I Finansavisen 21.septermber 2012 hevdet han at det er fritt frem for å nedjustere trygdeytelser etter kjøpekraft.
Spørsmålet er om dette bare er valgflesk fra Aps side. Så langt er det vel Høyre som er kommet med det mest kreative forslaget, da de har foreslått å gjøre kontaktstøtten kommunal heller enn statlig. Men siden kontantstøtten bare er en del av de trygdeytelser som er satt under press ved eksport, så bør det nok tenkes mer helhetlig over problematikken. Da er medlemskapet i Folketrygden et sentralt sted å starte.