”Utvalgets grunnpremiss i denne saken (religiøse plagg, min merknad) er å verne om individers rett til å selv velge om og når de vil bruke religiøse eller livssynsbaserte plagg og symboler. Utvalget anbefaler derfor at det som hovedregel bare skal være praktiske forhold, ikke en vurdering av mulig symbolsk betydning, som kan legges til grunn for eventuelle restriksjoner på bruk av religiøse plagg og symboler.”
Dette heter det i utredningen, signert Sturla Stålsett. Videre konkluderes det slik og religiøse plagg:
”Utvalget anbefaler også at det vurderes en klargjøring av lovgivningen på området, slik at loven eksplisitt fastsetter en rett til å gi uttrykk for religion og livssyn gjennom klesdrakt mv., såframt det ikke finnes praktiske (saklige) grunner til å begrense dette. I dag utledes slike rettigheter av den alminnelige diskrimineringslovgivningen.
Utvalget anbefaler videre at offentlige institusjoner gjennomgår sin praksis og undersøker om det er hindringer i dagens uniformspraksis som ikke har tilstrekkelig begrunnelse. Det legges således aktivt til rette for bruk av religiøse plagg og symboler blant ansatte på sykehus, på skoler, universiteter og høgskoler og andre offentlige institusjoner, der dette er praktisk mulig, slik dette allerede er gjort for eksempel på Oslo universitetssykehus og i Forsvaret.”
Altså mer hijab inn i våre offentlige institusjoner ved myndighetenes hjelpende hånd. De religiøse gis forrang, vi andre har å tie og samtykke. Hvilken religionsfrihet er dette? Dette er forkjørsrett for tung symbolikk servert borgeren midt i ansiktet i enhver offentlig sammenheng. Det er knapt til å tro at det er mulig å være så lite forankret i vikrelighetens verden, men du verden som det jubles i moskeene og i kontorlokalene til Islamsk Råd.
Symbolsk nok er NOU-en illustrert med gatebilde, der vi ser en kirke på den ene siden og en moské på den andre siden med to minareter som gir inntrykk av å rage høyere enn kirketårnet.
Stat og kirke er blitt adskilt. De som trodde at dette skulle bety mindre religion i det offentlige rommet, har gått på en blåmandag. Tvert om blir det mer religion, først og fremst mer islam.
Det er påtrengende, kan fungere som krenkende, produserer økende splittelse i befolkningen, mistillit satt i system.
Selvsagt avviser Ap hijab i politiet. De orker ikke en ny runde med folkelig opprør, og derav tap av velgermasse. Men det samme partiet aksepterer hijab i forsvaret, i sykehusene, i barnehagene – og så videre. ”Alle skal med”, ikke sant?
Stålsett og co må følge svært dårlig med hva gjelder utviklingen i Europa. Meningsmålingen i Frankrike i oktober i fjor som viste av 63 prosent av befolkningen vil fjerne hijaben fra republikkens territorium, sier sitt. Det samme at over 40 prosent mener islam ”truser den nasjonale identiteten”.
I en tid da Europa mister selvtillit, mens islam opplever nyortodoksi, trenger vi ikke Stålsett og co, tvert om.
Fullstendig prinsippløst.
Les Jan Arild Snoens drøfting av hijabforbud