Klassekampen kjørte Thorkildsens utspill på topp sist lørdag. Thorkildsen mener at lite økonomiske forskjeller mellom folk i Norge er et særtrekk ved vår kultur. Ja, det har det vært, og forskjellene øker betydelig, det vil si særlig ikke-vestlige grupper kommer dårlig ut på skatte- og trygdestatistikk: de betaler lite inn til fellesskapet sammenliknet med nordmenn og vestlige innvandrere, og det tar langt mer ut i trygder. HRS kommer straks med en rapport som spesifiserer dette nærmere, men alle som har fulgt noe med på integreringsdebatten siste årene, har fått med seg den nevnte ubalansen. Samtidig er det kjent at andelen fattige barn i Norge har økt betydelig, og at disse barna også er overrepresenterte av ikke-vestlige.
Altså er det særlig en del av innvandringen (familieetablering, familiegjenforening og asylsøkere med ikke-vestlig bakgrunn) som skaper større forskjeller mellom folk i Norge. Hadde Frp sin politikk på dette feltet vært ført i landet de siste to til tre tiårene, hadde vi altså ikke sett denne økningen av både fattige og folk som bidrar for lite til fellesskapet.
Christian Tybring-Gjedde har pekt på det nordmenn flest vil jeg anta kjenner på: det tillitsbaserte samfunnet er under press grunnet for høy innvandring i vår tid fra kulturer som er svært forskjellige fra den norske. Heller ikke dette kjøper Thorkildsen. Tvert om skyter hun tilbake på Frp og sier at dette partiets politikk vil svekke tilliten. Her er argumentet:
– Det er farlig å skape en avstand mellom oss nordmenn og de andre, slik jeg opplever at Tybring-Gjedde har som hensikt med sitt utspill. Det bidrar bare til økt mistillit, sier hun,
Nå er det slik at Tybring-Gjedde selv har gjort det meget klart at han mener det er politikerne som har sviktet sitt ansvar for å videreføre en tydelig norsk kultur. Jeg har også alltid forstått Tybring-Gjedde til at han ønsker innvandreres fullverdige deltakelse i det norske samfunnslivet velkommen – at det er prosjektet hans.
Og hvordan vil integreringsministeren lykkes med det ingen andre europeiske land har lykkes med: integreringen?
-Det første bud for å lykkes i integreringspolitikken er å begynne å snakke om et stor «vi», framfor «oss og dem». Selvfølgelig er det sider ved det å være et flerkulturelt land som er utfordrende og problematiske, men om vi bare besto av etniske nordmenn, ville vi fortsatt hatt kulturkonflikter.
Jeg hører applausen fra imamer og dets like. Konklusjon? Av ingenting bygget Gud verden.