At det eksisterer overgripere synes å være et ikke-tema i Saudi-Arabia. At overgriperne stort sett er menn, er visstnok utenkelig. Derfor er det ofrene, eller de potensielle ofrene, som må betale prisen for ikke å friste de stakkars, viljeløse mennene.
At mennene lar seg forføre av kvinnelige former, flagrende hår, lyden av hæler eller parfymelukt, kan en jo forstå. At de derimot ikke innser at de selv har et ansvar for seg selv og sine eventuelle handlinger, er verre. Men at de samme ikke kan tåle å se jentebabyer eller småjenter, uten å koble det til seksualitet, er så perverst at Allah eller noen av hans sendebud bør vurdere en snarlig visitt for et lite vekkelsesmøte.
Men i fullt alvor har altså den muslimske lederen sheikh Abdullah Daoud bestemt å innføre bruk av burka også på små jentebarn og babyer.
Det eneste positive med forslaget, er at ikke alle applauderer det. Tvert om skal uttalelsen ha ført til en rekke motsigelser på sosiale medier, og sheikh Mohammad al-Jzlana, tidligere dommer ved Board of Grievances i Saudi-Arabia, mener at et slikt tiltak sverter islam og islamske lover (sharia). Han synes det er trist å se burkakledde jentebarn, og vil heller ikke se det på babyer.
Men hvor går egentlig grensa? Selv har jeg møtt en burkakledd jentunge (2-3 år? Vanskelig å bestemme inntullet som hun var i svart burka) sammen med sin burkakledde mor i Oslos gater. Synet var absurd, ikke minst fordi burka-jenta hadde en knallfarget heliumsballong i hånda. Og selv om ”alle” synes ansiktstildekking av kvinner, og i alle fall for barn, er forkastelig, er det fortsatt ingen enighet om å stoppe dette. Det må bli et omfattende problem først? Og for de ”få” som det gjelder nå, de får nå bare klare seg så godt de kan? (Jeg skal selvsagt ta høyde for at den jentungen jeg møtte, er det eneste barnet i Norge som heltildekkes. Men selv jeg synes det er vel tilfeldig).