Det er mildt sagt en bastant konklusjon Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik trekker i dagens Dagsavisen. Under overskriften ”Statsstøtte til sivilt samfunn” hevder hun at å frata interesseorganisasjoner statsstøtte kan være i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon.
Fremskrittspartiet truer med å fjerne statsstøtten til Antirasistisk Senter hvis de kommer til makten etter stortingsvalget til høsten. Jeg vil påpeke viktigheten av et sterkt sivilt samfunn, som også Antirasistisk Senter er en del av.
Oppfyllelse av menneskerettighetene er en forutsetning for et sunt og levedyktig demokrati. Meningsbrytning er ikke grunn god nok til å trekke tilbake statsstøtte.
Det følger av både FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon at staten er forpliktet til å legge til rette for et aktivt sivilt samfunn som fremmer formålene til konvensjonene. Konvensjonene er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven og diskrimineringsloven.
FN har flere ganger gitt uttrykk for at myndighetene må sørge for at interesseorganisasjoner har økonomiske rammer som gjør at de kan være dette viktige korrektivet.
Ombudet fører tilsyn med at staten oppfyller forpliktelsene etter konvensjonene. Å trekke tilbake økonomisk støtte fra en interesseorganisasjon, vil fort kunne være i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon.
Denne tolkningen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er svært interessant for oss (HRS).
Som kjent fratok daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) over halve bevilgningen til HRS i statsbudsjettet for 2012. Det dramatiske budsjettkuttet ble gjort uten noe forvarsel til oss og uten noen saklig grunn, ja uten noen grunn som hadde med oss å gjøre i det hele tatt. For å få dette til, måtte endog Lysbakken endre reglene for denne tilskuddsordningen, som resulterte i at statsråden i BLD nå har 14 millioner kroner vedkommende kan dele ut etter eget forgodtbefinnende, det vil si uten søknad. En praksis som for øvrig er ”godkjent” av Stortinget (ja, det hjelper nok å ha flertall), til tross for våre påpekninger om forskjellsbehandling av oss, brudd på god forvaltningsskikk og etablering av en praksis som vanskelig kan tolkes å være i tråd med intensjonen med denne type tilskuddsordninger.
For årets budsjett har hans etterfølger, etter at han selv måtte gå av fordi han ikke forholdt seg til reglene for tildeling av tilskuddsmidler, Inga Marte Thorkildsen (SV) foretatt et ytterligere kutt til HRS. Fortsatt uten noe begrunnelse overfor oss.
Mindre interessant er det ikke at en av pådriverne for å kutte støtten til HRS, nettopp har vært Antirasistisk Senter. Til dette vil jeg minne om at Antirasistisk Senter og HRS mottar statsstøtte over samme post på statsbudsjettet.
Siden Ombudet nå insisterer på at å frata interesseorganisasjoner statstøtte – der ”meningsbrytning er ikke grunn god nok til å trekke tilbake statsstøtte”, hvilket antakelig er sannheten i vårt tilfelle, i alle fall hvis vi skal forholde oss til de uttalesere som daværende statsråd Lysbakken fremførte før vår støtte ble over halvert – så tilsier dette altså at HRS kan ha vært utsatt for en behandling ”som fort kan være i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon”.
Vi har således klaget vår sak inn i dag for LDO og regner med at vi kan se frem til en konklusjon i tråd med de opplysninger som Ombudet i dag kommer med.