Måned: februar 2013

Ny rystende rapport fra Belgia, "Ung i Brussel", viser en utbredt antisemittisme blant unge i EU-hovedstaden, som har vokst proporsjonalt med den høye innvandringen av muslimer. Ifølge rapporten har halvparten av muslimske studenter i byen antipatier mot jøder. Mangel på utdannelse og sosiale problemer, som er typiske kjennetegn ved rasister, er altså ikke årsaken til antisemittismen.

Hvis det var en eller flere islamister som stod bak attentatet mot Lars Hedegaard, snakke vi selvsagt ikke om et drapsforsøk, men et terroranslag.

Boken ”Er danskerne racister? Indvandrerforskningens problemer” leverer en dødelig kritikk av 20 års rasismeforskning i Danmark. Man kunne således forvente at det ble krav om at både departement, instituttledere og andre aktører ble endevent, men alt fortsetter nok som før.

Det har gått for langt. Spenningene i samfunnet vårt knyttet til islams problem med å akseptere et sivilisert, humanistisk samfunn basert på frihetsverdier, har rotfestet seg og brer om seg i stadig større hastighet. Det er min konklusjon etter attentatet mot Lars Hedegaard.

Én ting burde nu være klart og tydeligt for enhver politiker, journalist eller samfundsdebattør: Islam-kritikere lever et farligt liv i de europæiske byer. Islamister tåler ikke kritik og forsøger at tvinge folk til at acceptere islamistiske normer via udemokratiske metoder, skriver Mrutyuanjai Mishra, og spør: Men hvad blev der af solidariteten fra de andre nordiske lande?

Ei fem år gammel jente døde etter ti måneders sykehus opphold, fullstendig mishandlet av sin egen far, på alle verst tenkelige måter. Torturen ble utført etter at faren hadde sjekket om femåringen var jomfru. Faren, en ”fremstående islamistisk predikant” som hyppig opptrer på saudisk fjernsyn, ble løslatt etter få måneders fengsel. Han akseptert da å betale kompensasjon, blodpenger, på 31 000 £ som antakelig gikk til jentas mor.

Filmskaper Irasj Asanti melder seg på i rekken av filmer om æresrelaterte problemstillinger. Hans film handler om en kurdisk jente som forelsker seg i en norsk gutt, noe faren ikke kan akseptere. At Asantis film er aktuell, bevitner det faktum at alle potensielle kvinnelige hovedrolleinnehavere trakk seg da de fikk vite hva filmen handlet om.

NRK radio meldte klokken 16 fra korrespondent Tove Bjørgaas blant annet at attentatutsatte Hedegaard er ”bøtelagt flere ganger” for sin kritikk av islam. Ja vel? Ja, han ble dømt til en bot på 5.000 kroner i landsretten, for så å bli frifunnet av Høyesterett. Hvilket bilde er det Bjørgaas og NRK ønsker å gi folk av ”denne mannen”? Dette gir en god anledning til å republisere min støtte til Lars Hedegaard da han ble anklaget for rasisme.

Lars Hedegaard overlevde som ved et mirakel skuddene i København i formiddag. Nå er media i gang med å omtale ”den omstridte”, ”den kontroversielle” Hedegaard, han som under en julefrokost i hyggelig vennskapelig lag sa noe lite hyggelig om seksuell vold mot muslimske jenter, og ifølge NRK er Hedegaard ”bøtelagt flere ganger” for sine uttalelser, hvilket er feil. Jeg gremmes.

Attentatet mot Lars Hedegaard er et attentatforsøk mot alle som står på frihetsverdienes side mot islamismen. I dag er alle vi Lars. Om nøyaktig en måned håper jeg at jeg treffer Lars i København som planlagt, og at skuddene ikke tok livet av den lune og også barske humoren til en av Europas mest iherdige forkjempere for frihet i vår tid.

Lars Hedegaard, leder av Trykkefrihedsselskabet, i Danmark ble i dag forsøkt myrdet utenfor sitt hjem. Hedegaard skal ha kommet uskadet fra hendelsen, men gjerningsmannen er fortsatt på frifot.

«Vi nordmenn har ingen egen kultur. Det norske, vår identitet, er i beste fall et resultat av andre kulturers påvirkning, og om det finnes noe særnorsk, har det sikkert opphav i noe utenlandsk. Ja, var ikke vikingene i Miklagard og hentet mye av sin kulturelle ballast opp derfra? Om det fantes noe positivt med våre skjeggete forfedre, var det nok noe de hentet utenlands. De fæle, usiviliserte bøllene.»

Artisten, menneskerettighetsforkjemperen og regissøren Deeyah ble jaget fra moderlandet sitt, Norge. 17 år gammel. Det ble lite oppstyr av denne kulturtragedien for Norge: at hennes fødeland ikke evnet (eller ville?) beskytte henne mot vold og trusler fra ”sine egne”. Deeyah, nå 35 år gammel, løfter endelig på sløret og viser i all sin groteskhet ”Det Nye Norge” sitt bakland. Hvorfor vi ikke har en tenårings-Deeyah på scenen i dag er ikke et mysterium, tvert om.

Det er noe alvorlig galt fatt i Sverige, noe som tydelig kan ses i debattklimaet der. Dette har vært omtalt flere ganger i andre sammenhenger, men kommer frem i en ekstrem grad når det gjelder områder som burde oppta og bekymre alle, men spesielt feminister, i forhold til temaet islam og islam i Vesten: Innvandrerkvinners rettigheter.

Det florerer av macho-bilder på Facebook om dagen, der våre hjemlige islamister poserer med våpen i hånd – i kamp mot de vantro. De er stolte av seg sjøl, siterer koranvers på arabisk og viser med de svarte og hvite islamistflaggene at de, i egne øyne, representerer det ypperste islam kan frambringe. Hvorfor tror de det?

Lederskikkelsen i Tromsø-moskeen Sandra Maryam Moe trenger hjelp til å friske opp hukommelsen og/eller justere verdibildet sitt. Når det nok en gang avdekkes bånd til hatpredikanter, avviser hun faktiske forhold, peker på 22.juli (!) og hvor viktig det er å ”oppklare misforståelser” om islam, og avviser kategorisk at islamistene moskeen samarbeider med står for holdninger i motstrid til det norske demokratiet.

År ut og år inn er vi tutet ørene fulle om den allestedsnærværende danske rasismen. Både politikken som er ført er rasistisk, og den danske folkesjelen er introvert, fremmedfiendtlig, ja, rett ut rasistisk, for ikke å glemme den utbredte islamofobien. Så kom det en bok av to dansker, den ene sågar født i Tyrkia. De ville teste påstandene om den syke danske sjelen. De saumfarte forskning på feltet: universitetsprosjekt, ulike departements forskningsresultater og undersøkelser foretatt av såkalte uavhengige organisasjoner. Forskningen står til stryk, konkluderer forfatterne.

Kjernefysikeren Pervez Hoodbhoy i Islamabad er hardtslående, men en god porsjon ironi og humor. Han sier rett ut at ”muslimske samfunn kollektivt er mislykket”, og peker blant annet på det han kaller ”Inshallah-mentaliteten”, oversatt til norsk, en skjebnetro kombinert med offermentalitet og manglende vilje til å gripe fatt i egne samfunnsproblem. Hoodbhoy mener islamske trossamfunn i Vesten er ”infisert av samme virus”, et intenst fokus på egen identitet som islamsk: ”Dypt fortrengt kjenner muslimene at de er mislykkede,” sier han.

Når en ikke trodde det kunne bli særlig verre, så blir det akkurat det. En saudisk muslimsk leder tar til ordet for å innføre burka på babyer og små jentebarn. Alt i det godes ærend selvfølgelig, for det skal forhindre de samme fra å bli seksuelt misbrukt.

Aftenpostens husislamist, Mohammad Usman Rana, promoterer igjen personer og institusjoner som har et lite hyggelig rulleblad, altså han fremmer shariaforkjempere. Igjen handler det om at Rana vil ha imamutdannelse i Vesten, men statlige myndigheter har å holde fingrene av fatet. Derfor anbefaler Rana to institusjoner i USA som utklekkingsanstalter. To korte søk på nettet, og vi fikk ikke bare napp: fiskene spratt over ripa og ned i fiskekummen.

Stadig færre foreldre velger kontantstøtte framfor barnehage, men hos innvandrerfamilier er det motsatt: andelen kontantstøttemottakere øker. Vi er dermed i den situasjonen at de barna som kanskje mest ville tjent på å være i barnehage, er hjemme med mor, som igjen ikke er i arbeidslivet. Er det så misbruk av ordningen? I alle fall kan det synes som om noen hadde trengt en grundig innføring i Velferdsstaten Norges ABC.

Rights.no har to skribenter som publiserer artiklene under pseudonym. Årsaken til dette handler om den personlige sikkerheten.

”Lenge har vi hatt svenske kulturministere som skammet seg over svensk kultur; det er blitt adelsmerket deres. Nå har også Norge fått en kulturminister som forveksler det nasjonale med det nasjonalistiske og for alt i verden ikke vil bli oppfattet som ’rasistisk’». Dette skriver Mikael Jalving i Bergens tidende, og kaster seg dermed inn i debatten om det finnes noe som kan kalles norsk kultur.

Per-Willy Amundsens avsløring av nye svært kritikkverdige forhold i det islamske trossamfunnet Alnor i Tromsø, krever en rekke avklaringer fra Alnors side. Vi har derfor sendt flere skriftelige spørsmål til Alnors ledelse ved konvertitten Sandra Maryam Moe.