Vi har i flere runder vist hvordan ARS beveger seg i miljø som står langt fra frihetsverdiene Norge er tuftet på. For eksempel her om samarbeidet med Basim Ghozlan i Rabitamoskeen.
Etter at ARS gikk ut mot HRS ved hjelp av Aftenposten, pekte vi på disse forholdene. Vi skrev blant annet dette:
Videre samarbeider ARS tett på flere områder, inkludert Tea Time og norsk ungdom som vurderer å konvertere til islam, med Basim Ghozlan i Rabitamoskeen. Ghozlan er kjent for ikke å ta avstand til verdens fremste sunniislamist Yusuf al-Qaradawi, endog da han fortalte om sin drøm om å fullføre Hitlers Holocaust. Ghozlan nektet å uttale seg til Aftenpostens journalist (15.februar 2009). For Ghozlan er Qaradawi et ”nydelig menneske” (rights.no 9.12.2011, ”Qaradawi ’et nydelig menneske’”). Qaradawi er alle frihetsverdiers antitese.
Under høring på Stortinget 18.oktober i fjor fremmet ARS Rabitamoskeen som ”et av de stedene der det er høyest under taket”. Derfor samarbeidet, fortalte de våre folkevalgte.
Nei da, du leste riktig.
(…).
At ARS meldte seg på et arrangement i Rabitamoskeen for å hedre en norsk statsborger og jihadist i Syria som var meldt død i kamp, føyer seg inn i mønsteret. Her fra invitasjonen 13.oktober 2012 på Facebook: ”Mohamed har ofret sitt liv i kampen for rettferdighet og frihet for det syriske folk, og vi ber Allah (SWT) om å velsigne ham med det høyeste paradis. Amiin!”
Så hva svarte ARS i Aftenposten? Jo, se her:
Antirasistisk Senter har en bred kontaktflate med ulike politiske partier og organisasjoner. Vi ønsker også å ha en dialog med ulike muslimske miljøer, inkludert miljøer vi ikke er enige med, heller enn å betrakte muslimer flest som en monolittisk, ekstrem enhet, slik HRS har en tendens til å gjøre. Det positive med Rabita-moskeen, som HRS trekker frem spesielt, er at man etter vår erfaring her finner et reelt meningsmangfold.
Altså først litt egenreklame om sitt brede kontaktnett, deretter forsøk på renvasking av Rabitamoskeen til Ghozlan.
Men merk; det sies ikke ett ord i tilsvaret i Aftenposten om samarbeidet med ICC, omtalt omtalt slik av journalist Halvor Tjønn i Aftenpostens 29.mai 2009: ”Moskeen Islamic Cultural Center har aldri lagt skjul på hvor den henter sin ideologiske inspirasjon: Fra Jamaat-e-Islami i Pakistan, en organisasjon som ansees å være en ekstrem gruppe i ytterkanten av det religiøse og politiske landskap.” Dette er helt korrekt.
Her er for øvrig invitasjonen fra ARS til å drikke te hos ICC:
Omvisning i moskeen, foredrag og film om islam, og ikke minst – gode samtaler over te. Velkommen!
Og her er ARS i ICC sine lokaler med seminar om diskriminering.
Mønsteret er ikke til å ta feil av.
Ei heller svares det på hvorfor Partapuoli ville hedre en ”martyr” i Rabitamoskeen.
Jeg tviler på om vi noen gang får et svar, for hva skal de si? Vi trodde det var et ordinært bedehus?
Ragnar Kværness har også merket seg de spesielle ”tendensen” hos ARS. Han skriver i dag i samme avis om de ”underlige sengekameratene” til ARS
Antirasistisk Senter hevder at verdiene deres står fast «uansett hvem vi har kontakt med». Hvilke verdier kan det være?
Kværness peker også på at Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, nå ARS sin rådgiver på ekstremisme, ikke klarte å ta avstand til drap av homofile i Iran, som ble omtalt som ”teologi” (!), og han ville ikke «uttale (seg) om Irans teologiske begrunnelse for dette». Til Aftenposten ville heller ikke Sultan i IRN uttale seg om Qaradawis drøm om å fullføre Holocaust. Han sa at IRN hadde fått flere henvendelser fra medlemmer om Qaradawis utspill, altså hadde han hatt anledning til å tenke seg om i forhold til hva han mente om saken. Likevel avsto han fra å kommentere den gang.
Sultan sier til Aftenposten at Islamsk Råd i Norge har fått henvendelser fra medlemmer om Qaradawis uttalelser, men at han ikke kan kommentere dem.
Vi får heller ikke nå forklaring på hvorfor Sultan tidde da Aftenposten var på tråden.