Her følger punktvis PSTs åpne trusselvurdering:
Ekstrem islamisme den største trussel
Ekstrem islamisme utgjør fortsatt den mest alvorlige terrortrusselen i Norge, og vi forventer at den vil gjøre det også i 2013. Personer i de ekstreme islamistiske miljøene vil fremdeles være opptatt av å formidle ekstremistisk retorikk, der blant annet Norge står sentralt i fiendebildet. Dette gjør propagandaen appellerende for påvirkelige ungdommer her i landet, og bidrar til at radikalisering fremdeles vil være et trekk ved trusselbildet.
Vel så interessant er det at det bare ikke er de skriker høyest, som er ekstremister. PST påpeker at ”de mer etnisk homogene ekstreme islamistiske miljøene i Norge er små og holder en lav profil i norsk offentlighet.” Dette er grupper som støtter militante islamistiske grupper i deres tidligere hjemområder, primært gjennom pengeinnsamling og propagandavirksomhet. Flere fra disse miljøene skal ha sluttet seg terrorgrupper i utlandet for å delta i væpnet kamp.
Når det gjelder radikalisering og oppmerksomhet (fra media, politikere, politi og andre forebyggende aktører) rettet mot deler av miljøet, het er det at i enkelte tilfeller kan dempe noe av radikaliseringen og rekrutteringen. Dette fordi flere vil oppleve det som stigmatiserende å bli assosiert med ekstremisme og derfor bryte med disse miljøene. Men dette vil bare gjelde de som ikke er kommer for langt i radikaliseringsprosessen. For denne gruppen kan oppmerksomhet heller bidra til å styrke deler av miljøet, og de kan således rette sin aggresjon mot dem som utfordrer dem. Negativ oppmerksomhet kan også tiltrekke noen. På dette grunnlag forventer PST at radikalisering og rekruttering også i 2013 vil være en vesentlig utfordring.
Flere fra treningsleire og kamphandlinger, lavere terskel for vold
I løpet av 2013 kan det bli en økning av antall personer i de norske miljøene med erfaring fra treningsleire og kamphandlinger. Personer med denne type erfaring forventes å ha fått en lavere terskel for bruk av vold.
PST påpeker at flere enn tidligere reiser ut av Norge til konfliktområder og at reisevirksomheten er bedre organisert enn tidligere. Ikke minst frykter PST at flere drar til samme område og slik sette ikke bare får ideologisk skolering, kamptrening og utvidet kontaktnettverk, men det skaper også et sterkere samhold mellom dem som er ute. I tillegg gir det status i hjemmemiljøene.
Mål for angrep fra islamistene endrer seg stadig, men PST påpeker at idet flere ekstreme islamister er fengslet i Norge kan føre til trusler eller hevnaksjoner mot norske interesser.
PST ser heller ikke bort fra islamistiske angrep fra enkeltpersoner.
Mindre fra organiserte høyre- og venstreekstreme miljøene, mer fra enkeltpersoner og små grupper
De organiserte høyre- og venstreekstreme miljøene fremstår som mindre truende mot samfunnet enn de ekstreme islamistiske miljøene. De kan imidlertid utføre vold mot enkelte politiske motstandere eller religiøse og etniske minoriteter. Enkeltpersoner og små grupper som opererer uavhengig av de organiserte miljøene, representerer en stor utfordring i 2013.
Det heter videre at det har vært en økning i politisk ekstrem aktivitet i Europa de siste par årene, særlig blant venstreekstreme og anarkistiske grupper. Ifølge PST har ikke denne utviklingen så langt påvirket trusselbildet i Norge.
Når det gjelder høyreekstremisme består den av små og løse nettverk som deler sterk motstand mot innvandring og har betydelig politiker- og myndighetsforakt. Inspirasjonen hentes fra nynazisme og antiislamisme, med internett som den viktigste arena. PST forventer ingen endring av disse miljøene i 2013.
PST ser derimot ikke bort fra at voldstrusselen fra høyreekstremister kan påvirkes av andre ekstreme miljøer i landet. Det heter at venstreekstremister ved ulike anledninger i 2012 har angrepet høyreekstreme grupper og enkeltpersoner. Slike angrep kan ifølge PST føre til økt bevæpning i deler av det høyreekstreme miljøet. I tillegg mener PST at ekstreme islamisters deltagelse i den offentlige debatten også kan bidra til økt oppslutning om og rekruttering til høyreekstreme og særlig antiislamske miljøer.
De islamfiendtlige gruppene i Norge betegnes som små, og det vises til at selv om de organiserte gruppene avviser vold som virkemiddel, så tiltrekker de samme gruppene til seg enkeltpersoner som gir uttrykk for voldelige holdninger.
Om venstreekstremismen heter det at det finnes små miljøer, spesielt i de største byene. Venstreekstremister skal først og fremst stoppe høyreekstremister. Det heter videre at PST mener at venstreekstremister driver systematisk kartlegging av det høyreekstremistiske miljøet og at det har vært flere sammenstøt mellom disse gruppene, i all hovedsak fremprovosert av venstreekstremister. PST regner med at for eksempel enkeltsaker i asylpolitikken og forhold ved den økonomiske utviklingen, vil kunne påvirke de venstreekstreme miljøene i 2013.
Derimot heter det at ekstremister som faller utenfor de tradisjonelle ekstremistiske kategoriene, vil utgjøre en vesentlig del av trusselbildet i 2013. Det er ikke lenger ytterkantene av en politisk ideologisk høyre/venstre akse som er det mest sentrale, da bildet er blitt uoversiktlig.Denne typen ekstremister skal ofte ha et fiendebilde som er sterkt preget av konspirasjonstenkning, der næringen igjen hovedsakelig er å finne på internett. Ifølge PST vil konspirasjonsteoretikere opplever at de er noen av de få utvalgte, som har gjennomskuet løgnene som preger samfunnet. Dermed kan enkelte forestille seg at de har en plikt til å handle. Videre heter det at i noen tilfeller vil konspirasjonstenkingen preges av paranoide forestillinger som tenderer mot psykisk sykdom. Men personer som utgjør en reell trussel, vil kunne skjule sine voldelige intensjoner i diskusjon med andre eller trekke seg ut av eventuelle grupper de deltar i.
Behring Breivik som inspirator
Anders Behring Breivik vil fortsatt være en inspirator for enkeltpersoner, både i Norge og internasjonalt. Selv om de fleste sympatisører i Norge synes å ta avstand fra terroraksjonen på Utøya, er det flere som støtter angrepet mot regjeringskvartalet og regjeringen.
PST viser til at det er flere eksempler på at utenlandske sympatisører som har planlagt terroraksjoner inspirert av Breiviks terrorhandlinger. PST avviser heller ikke at det kan finnes norske sympatisører som kan forsøke å gjennomføre voldelige handlinger.
Valgår og internetthat
2013 er et valgår, og det vil bli økt fokus på stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer frem mot valget i september. Det forventes at enkelte av disse kan oppleve en økning i plagsom og truende atferd fra publikum, som et resultat av økt eksponering i forbindelse med valgkampen. Internett vil fremdeles være den viktigste arenaen for aktører som uttrykker hat mot myndighetene.
PST viser til at majoriteten av de som fremsetter trusler mot norske myndighetspersoner anses å være psykisk ustabile, og sjelden er det samsvar mellom trusler og den faktiske viljen og evnen til å utføre handlingen det trues med.
Truende og hatefulle ytringer fremsettes først og fremst på internett, og disse økte etter 22/7, men ifølge PST har det roet seg igjen.
Etterretningsvirksomhet på stabilt høyt nivå, samt flyktningspionasje
Etterretningsvirksomheten mot Norge og norske interesser pågår kontinuerlig, på et stabilt høyt nivå, og retter seg mot et bredt spekter av mål. Vi forventer at virksomheten særlig vil rette seg mot sikkerhets- og beredskapsmål, samt mot teknologiske, økonomiske og politiske mål. I tillegg vil flere stater opprettholde sin flyktningspionasje i Norge og forsøke å kartlegge, true og skremme dissidenter og politiske aktivister som oppholder seg her.
I årets trusselvurdering retter PST søkelyset mot tre utviklingstrekk som vekker særlig bekymring: a) utviklingstrekket gjelder hvordan norske forsknings- og utviklingsmiljøer utnyttes i arbeidet med å styrke modernisering og opprustning av andre lands forsvar, b) hvordan etterretning brukes for å understøtte andre lands posisjonering i nordområdene og c) fremmede etterretningstjenesters forsøk på å infiltrere justis- og beredskapssektoren.
Iranske aktører
De fleste forsøk på å skaffe teknologi fra norske virksomheter, som er relevant for utvikling av masseødeleggelsesvåpen, kan knyttes til iranske aktører. Mål i Norge for denne aktiviteten finnes blant både små og store virksomheter innenfor sivile høyteknologimiljøer, forsvarsindustrien, samt et bredt spekter av forsknings- og utviklingsmiljøer.
Under henvisning til at FN i juli 2012 vedtok flere nye sanksjoner mot Iran som innebærer at eksportkontrollen her i landet vil omfatte flere varegrupper enn tidligere, viser PST til at de forventer dette vil bidra til at Iran trolig i enda større grad vil ha behov for teknologi fra høyteknologiske land, som blant annet Norge. Dermed må antakelig anskaffelsesaktørene
også benytte ulovlige metoder på flere varer enn tidligere, og må sannsynligvis endre metodene sine for bedre å kunne skjule anskaffelser av sanksjonsbelagt teknologi.
Den åpne trusselvurdering for 2013
Trusler og sårbarheter 2013. Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST