At det skjer samtidig med at ambulansesjåfør Erik Schjenken og Dagbladets advokater befinner seg i Borgarting lagmannsrett, gjør i mine øyne Nordlys sin harselering med en 18-åring enda mer absurd. Fanger ikke media opp hva som skjer midt i blant sine ”egne”? Schjenken har siden saken mot han startet i 2007 kjempet for sitt menneskeverd, men tross seier har ikke Dagbladet tenkt å gi seg. Og verre: fotoet som kunne bidra til å balansere saken da den begynte å rulle, ville ikke Dagbladet ha. Tvert om fortsetter Dagbladet som de er stevnet, nemlig uten skikk og bruk og moralsk gangsyn.
Skikk og bruk og moralsk gangsyn er det flere medier som mangler. Derfor håper jeg da også at Schjenken igjen vinner over Dagbladet og at det tidligere erstatningsbeløpet (på 1 million kroner) blir stående, eventuelt økes ytterligere. For det er kanskje det som må til for å få resten av media til å våkne?
Her følger mitt innlegg i dagens Nordlys (ikke på nett):
Et assymetrisk maktforhold
I en dessverre ikke ukjent mediestil, klinker Oddvar Nygård til mot en 18-åring i Harstad (Nordlys 23.02). Nygårds lørdagskommentar er bygget opp som et åpent brev til en kompis, der kompisen skal stå skolerett for Nygårds analyse. ”Get used to it, mate!”, er Nygårds klare beskjed. Men “kompisforholdet” er asymmetrisk.
Faksimile av Nordlys sin «morosak»
Foranledningen er 18-åringens primitive twittermelding, der han sier at et utested er okkupert av asylmottaket, som raskt fanges opp av media. 18-åringen er sjanseløs – mest av alt på grunn av medias primitive håndtering. Her stiller Nordlys, med lørdagskommentaren etterfulgt av en ”morosak” (?) der den samme gutten farges svart, i en nedrig klasse.
Flokkreaksjon
Det er neppe meldingen i seg selv som utløser den ”nasjonale interessen”. Det er nok det faktum at samme 18-åring tilhører Fremskrittspartiet, ergo kan uutalte motiver klistres på unggutten. Flokkreaksjonen fra dem med ”gode hensikter” er ikke enkel å forsvare seg mot, og særlig ikke når en selv er 18 år og ”kompisene” dine har fri tilgang til å uttrykke seg i media. Det er et problem for en åpen og fri diskusjon. Og dermed for politikken på dette kompliserte feltet.
La meg derfor pirke på noen av Nygårds ”fakta”. Innvandring er ingen naturlov. Alle europeiske land har en innvandringspolitikk, ergo styres feltet politisk. En kan være for/mot en mer restriktiv/liberal innvandringspolitikk, ingen av delene er forbudt. 18-åringen er for en mer restriktiv linje, hvilket ikke tilsier, selv om Nygård hevder det, at han vil bo et sted der ”alle er hvite”. Nygårds konklusjon ligner mobbing, og er av samme karakter som han beskylder 18-åringen for. Bare mye mer alvorlig, da det fremmes i en av landsdelens ledende aviser.
Underslår fakta
Så hevder Nygård at ”uten arbeidsinnvandring stopper Norge”. Fakta er at en innvandrer skaper behov for en til, for at den første skal få bolig, helsestell, barnehagetilbud, transport, osv., slik som LOs sjefsøkonom, Stein Reegård forklarte det i høring i Stortingets finanskomité (18.10.12). I dag er om lag 700 000 mennesker i arbeidsfør alder helt eller delvis ute av arbeidsmarkedet. Noen mener det er viktigere å få disse i arbeid enn mer innvandring. Og til tross for at det er arbeidsinnvandringen som de siste årene har skutt fart, er det for enkelt å havne på trygd. Jamfør for eksempel at det siste året har arbeidsledigheten blant rumenere og latviere økt betydelig. Så kan en selvsagt diskutere hvorfor det er slik, men det gjør en ikke ved å underslå fakta.
Så Nygårds ”fakta” om asylinnvandringen: Ja, Sverige har et svært høyt antall asylsøkere, høyere enn noe annet land i Europa. Men at Norge forventer et stabilt antall asylsøkere er ikke sant, nettopp fordi Utlendingsdirektoratet ”frykter videre asylstrøm fra Sverige” (NTB 25.12.12).
Tolkning av sakens kjerne
Likevel er det ikke Nygårds primitive angrep på 18-åringen og halvkverna påstander om innvandring som fikk meg til å reagere mest. Det er mediers tolkning av sakens kjerne: at personer på utesteder som domineres av noen en ikke identifiserer seg med, forflytter seg til et annet sted.
Selvsagt foregår dette i Harstad, i Tromsø, i Trondheim, i Hammerfest, i Oslo, ja over alt. Det etableres endog skreddersydde utesteder til et bestemt klientell, eller utesteder overtas av et bestemt klientell. Man oppholder seg der en opplever seg komfortabel. I Oslo vil mange vestkantbeboere føle seg ukomfortabel på et østkantsted, hvilket de trygt kan si i sosiale medier uten å bli nasjonalt uthengt som et annenrangs menneske.
Redsel for mediene
Som tidligere student i Tromsø og ansatt i utebransjen, tok jeg meg en ringerunde til bekjente som jobber eller eier utesteder og spurte hva som er deres erfaring. Svarene opprørte meg, men ikke slik Nygård vil tro. Nei, langt de fleste var svært så uvillig til å svare på noe som helst. Angsten for å ha skulle sagt noe negativt om våre nye borgere var rett og slett påtakelig. Ikke noe navn! Ikke nevn utestedet! Ikke underlig i det hele tatt, vi snakker tross alt om deres levebrød.
Men hva var de så redde for? Ja, akkurat: media. Skjønner media at de svikter sitt samfunnsoppdrag når deres skriverier har en slik slagside at det som måtte være av utfordringer forties?
Var det så noen problemer? Ja. Etter tre, fire samtaler hadde jeg et innblikk i hovedutfordringene.
Nyanser
Men merk så, nyansene var svært interessante: på ett av stedene har de alltid en ekstra dørvakt som passer på at innvandrere ikke klår på jentene på dansegulvet. ”De har et annet kvinnesyn,” lød forklaringen.
Men hva gjøres når det klås, spør jeg. Jo, hvis ikke ”dansevakten” kan ordne opp i det, er det en annen gruppe innvandrere som ofte er her og hjelper oss med plageåndene. Med andre ord: utfordringen er sammensatt – den er ikke svart/hvit – men den eksisterer.
Eller som en annen sa: Jeg må bare innrømme at jeg ikke ønsker at mange innvandrere skal begynne å vanke her. Hva skjer da, spør jeg. Da mister jeg mange av mine andre gjester, lyder svaret.
Hva skal du bruke det til?
Er det så problemer i Harstad? Siden jeg kjenner færre der, ringte jeg likegodt politiet. Da for å få avkreftet/bekreftet rykter jeg har fra byen, blant annet om gjentatte voldtektsforsøk med gjerningsmann av annen opprinnelse enn norsk.
Hva tror du politiet sa? På tredje mann som også tydeligvis ønsket dette som en ikke-samtale, bekreftes ”hendelser”, med tilhørende strenge formaninger om at det nødvendigvis ikke er asylsøkere (men andre utlendinger). Men politiets spørsmål til meg forteller vel egentlig alt: Hva skal du bruke dette til?
Assymetri
Min intensjon med dette er ikke å antyde at ”innvandrere” utgjør et problem. Men det eksisterer også problemer, og problemstillingen er sammensatt. Derfor må meninger, opplysninger og erfaringer slippe til, fordi det vil bidra til bedre analyse og til at eventuelle tiltak kan iverksettes på riktigere grunnlag.
Mediene må dog ikke bare tenke nytt om sitt samfunnsoppdrag, men de må også være seg bevisst hva de kan motivere og legitimere av reaksjoner mot andre mennesker. I dette tilfellet altså en 18-åring. Maktforholdet er asymmetrisk, uansett gode intensjoner.