Den første tanken som slo meg da UiO avslo søknaden til IN var denne: endelig våknes det verdimessig, men hva nå? UiOs verdisett er basert på ikke-diskriminering. Hva gjør UiO nå overfor MSS og MU, begge preget av radikal islam? Som Qureshi skriver her øverst i kommentarfeltet, etter å ha henvist til rektor Ottesens begrunnelse for avslaget (”denne organisasjonen bryter med vårt verdisett”):
Hvis vi bryter UiO sitt verdisett, gjør også MSS og Minhaj Ungdom det, for disse verdiene du kritiserer oss for er grunnleggende verdier i islam som den store massen av muslimer tror på.
Vel, det er en drøy og udokumentert påstand om muslimer generelt. Men la oss se på MSS og MU, sistnevnte er altså en underavdeling av Minhaj ul-Quran, med deres beryktede leder Tahir ul-Qadri. Ul-Qadri går for en fullendt shariastat, som vi blant annet har omtalt her i rapport fra 2006 ”To moskeer – med blikk på kvinners status” . Dette er også mannen som skryter hemningsløst til sine egne om at han var hovedarkitekten av Pakistans barbariske blasfemilovverk, mens han til vestlig publikum avviser det samme på strak arm slik han gjorde det i København i fjor høst.
Islam Net og MSS er også to stykker av samme alen, som jeg skrev i januar i år. MSS etablerte seg ved UiO på midten av 90-tallet, da bevisstheten rundt islamisme var nesten fraværende i norsk offentlighet. MSS har åpent promotert ekstreme islamister uten at media har giddet å ta i det, selv ikke da MSS promoterte den indiske islamisten Zakir Naik ved en filmfremvisning, samme Naik som blant annet mener dette om ”likestilling”: kvinner skal tildekkes, ja til flerkoneri, muslimske kvinner kan kun gifte seg med muslimer. Og han sier dette om frafall; straffen er døden. Med mer. I 2006 arrangerte MSS foredrag med Zulqarnain Sakandar Madni, titulert av MSS som «bror». Madni fremsto i NRK Brennpunkt i 2006 som en helstøpt salafist. Hans visjon er å etablere et ummah i tråd med samfunnet Muhammed skapte på 600-tallet. Som Madni sa til Brennpunkt: ”Det er bare én lovgivning, og den kommer fra Muhammed.”
Særlig ulikt Islam Net?
Videre: I 2004 inviterte MSS en av Pakistans fremste islamister, Qazi Hussain Ahmed, til foredrag. Ahmed ledet da Pakistans største islamistiske parti, Jamaat-e-Islami. Han sympatiserer med Taliban, og Nupi-forskeren Amit Shrivastava, nølte den gang ikke med å kalle ham både ekstrem og farlig.
Men MSS, som jeg utfordret i debatter både i Aftenposten og Morgenbladet, da med Fritt Ord-vinner Bushra Isaq som talsperson (!), nektet komplett å svare på helt grunnleggende verdispørsmål, som disse:
Forsvarer dere hijab på småjenter? Kan jenter og gutter i tenårene delta sammen i fritidsaktiviteter? Kan muslimske jenter gifte seg med ikke-muslimer? Kan muslimske gutter gifte seg med eksempelvis en buddhistisk eller ateistisk jente? Er det greit at en muslimsk kvinne jobber i tett kontakt med fremmede menn? Forsvarer dere at kvinnen er underlagt en lydighetsplikt overfor ektemannen?
Da det ble kjent at Islam Net søkte anerkjennelse som studentforening ved UiO, uttalte MSS at de ikke kjenner ”godt nok til hva formålet til foreningen er, men synes alltid det er spennende med nye foreninger”. Og: ”Vi er ganske nysgjerrige og åpne, siden vi ikke kjenner til dem. Hvis de blir studentforening ved UiO, vil derfor det første steget være å bli kjent med dem.”
”Spennende”, ”kjenner ikke”, ”åpne og nysgjerrige”. Tro det den som vil. Hvem som er noe samfunnsengasjert i dag kjenner ikke til Islam Net? Og hvorfor vil de nå ikke uttale seg om avvisningen av Islam Net? Fordi de støtter Islam Net, de hegner om sine ”brødre og søstre”, som de nok titulerer dem ”på bakrommene”. Hvorfor skulle de ellers promotere samme ekstremisme?
UiO har tatt et prisverdig steg ved å nekte å gi IN status som studentforening. Det neste steget kan vanskelig være annet enn å frata MSS og MU status som studentforeninger. Likt skal være likt, eller?