Nå kl 12 er det Thor Erik Forsberg (Ap) som forteller oss om ”våre fordommer” som gjør at vi ”ikke slipper” dem til. Samme Forsberg har nettopp fortalt oss om den økonomiske berikelsen ved innvandringen og at ledigheten i Norge ville vært større uten innvandringen. Resonnementet er at bedrifter ikke ville at tilgang til arbeidskraft. Samme Forsberg liker ikke begrepet innvandrer, for vi er ”alle medvandrere i livet”, også dem som vandrer inn ”fra Mogadishu”.
Vi er også fortalt av Marianne Marthinsen i Finanskomiteen i Oslo for Ap om den fantastiske produktiviteten i norsk økonomi, og at den ”økonomiske veksten vi ser i Norge de siste årene ikke hadde vært mulig uten innvandringen”. Dette kommer altså fra politisk hold i en hovedstad som er på full fart til å bli en gjeldsslave grunnet alt for høy innvandring, for lav deltakelse på arbeidsmarkedet blant både vestlige og ikke-vestlige innvandrere, og for høyt trygdeforbruk, som vi dokumenterte gjennom SSBs egne tall i våre to siste rapporter, her og her
Trine Skjei Grande kunne fortelle salen at våre folkevalgte har i underkant av 30 milliarder ekstra å bruke i året grunnet skatter betalt inn av innvandrere. Trond Helleland (H) understreket det samme.
Det er knapt til å tro. Helleland og Grande hadde strøket i matematikkforståelse på grunnskolenivå. Tallet har de hentet i en ny rapport bestilt av avisen Utrop, som legges frem kl 13 i dag, en rapport vi har kikket på, og som ikke underlig er oppsiktsvekkende svak. Men den vil nok brukes begjærlig av enhver politiker som ikke vil ta innover seg den faktiske virkeligheten.
Samme type misvisende informasjon fremkommer i Stortingsmeldingen fremlagt av Inga Marte Thorkildsen i dag. Til tross for at SSB tok oppsiktsvekkende selvkritikk da vi la frem sysselsettingsgrad blant ulike grupper i Norge etter årskategorier, fortsetter Regjeringen å bruke SSBs kategori, sysselsatte i alderen 15 – 74 år, som gir et langt hyggeligere bildet av innvandreres sysselsettingsgrad. Ja, man forledes endog til å tro at vestlige har høyere sysselsettingsgrad en kategorien ”øvrig befolkning” der nordmenn befinner seg.
Regjeringen lar seg tydelig påvirke av OIC og FN, som kjemper med nebb og klør for å stanse islamkritikk. Det refereres til FNs rasediskrimineringskomité og Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse, begge under kontinuerlig press fra OIC. Det heter:
FNs rasediskrimineringskomité ga i sine siste kommentarer til Norge (april 2011) uttrykk for bekymring over rasistiske uttalelser i media og på internett, og fryktet at dette kan lede til voldshandlinger. Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) uttrykker i sin siste rapport om Norge (2008) bekymring over at det har vært en økende tendens i offentlig debatt til å koble sammen muslimer på den ene siden, og terrorisme og vold på den andre siden, samt til generaliseringer og økt bruk av stereotypier om personer med muslimsk religiøs tilknytning. ECRI viser også til at det er vanlig å finne rasistisk og diskriminerende materiale på internett (ECRI 2008).
Som kjent er dokumentasjonsmaterialet til FN og ECRI ikke-eksisterende, og basert på blant annet synsing fra organsiasjonslivet, som fra Antirasistisk senter med flere.
Da er vi kommet til ekstremisme, der dette siteres:
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) peker på økt aktivitet i ulike ekstreme miljøer, både blant antiislamister, i de tradisjonelle høyreekstreme miljøene og i ekstreme islamistiske miljøer.
Tilfeldig rekkefølge? Neppe. Men er det dette PST sier? Nei, PST understreker gang på gang at den overveidende trusselen kommer fra islamistisk hold. Solide fakta?
Videre sies dette:
Anti-islamske og islamofobe miljøer bruker frykt for disse til å mobilisere mot islam på et generelt grunnlag. Propaganda framsatt av anti-islamister skaper stereotype oppfatninger av islam og muslimer, jf. boks 8.4. Det er viktig å skille begrunnet frykt for ekstremister fra frykt basert på fordommer, uvitenhet og unyanserte forestillinger.
Jeg har kanskje ikke fulgt godt nok med, men jeg savner presisering av alle disse miljøene. Og hva er fordommer, uvitenhet og unyansert om islam? Se det skulle jeg også gjerne vite, så jeg kan korrigere mitt inntrykk av islam og senke skuldrene vel vitende at islam blir en tolerant norsk religion på sikt.
Burde vi ikke blitt fortalt hva som er konstruktiv kritikk av islam og hva som ikke er det, hva som er bra med islam og hva som ikke er bra med islam?
Islamofobi vies også plass. At begrepet vies særskilt oppmerksomhet vitner igjen om at FN og EU har fått gjennomslag gjennom OIC, og at den ytre venstre flanke i Norge også har satt sine fotavtrykk i meldingen:
Begrepet «islamofobi» brukes stadig oftere i media og i faglitteratur. Betegnelsen blir brukt i offisiell språkbruk og faglige diskurser for å beskrive hat og fordommer mot muslimer.
Til tross for mye kritikk er begrepet faglig sett et internasjonalt begrep brukt av FN og EU. Faglitteratur om islamofobi er i vekst i Vest-Europa og USA. Det er flere problematiske sider ved begrepet. Kritikere mener det representerer en sykeliggjøring av meninger og gjør det vanskeligere å kritisere negative sider ved islam som religion. Dersom en ytrer kritiske meninger om islam, kan man raskt puttes i båsen «islamofob». Begrepet kan på denne måten være til hinder for en åpen debatt og bidra til at religionskritiske meninger vokser fram utenfor offentlighetens lys. Holdningene bygger på en oppfatning av religionen islam eller muslimsk kultur, som enhetlige systemer og en trussel mot majoritetssamfunnet. Det bidrar til båstenkning om «muslimer» og «islam», der forskjellen på ulike tolkninger av islam og forskjellen på fredelige muslimer og voldelig islamisme, underkommuniseres. Konspirasjonstenkning står sentralt, og derfor er det misvisende å betegne det som en «fobi». I mange tilfeller er det snakk om aktiv produksjon av negative stereotyper, jf. begrepet «snikislamisering».
Islamofobiens hovedarena er internett, med blogger, facebook-grupper og nettdebatter. Kommunikasjonen foregår på tvers av landegrenser. Skribentene bruker hverandres referanser og bidrar til å forsterke og utdype hverandres overbevisninger. Debattantene er inspirert av litteratur som utgis på anerkjente forlag. Slike bøker, gjerne omtalt som Eurabia-litteratur, danner grunnlaget for mange av ideene som florerer på nettet. Noen forestillinger går igjen: Frykt for at muslimene skal overta Europa, politikerforakt, forestilling om at muslimene er styrt av en hatefull gud, forestillinger om den seksualiserte mannen og om manglende integreringsvilje.
Ja, her var det mange påstander og utstrakt synsing. Ikke en konkret kildehenvisning eller utdypning. Eksempelvis skulle jeg gjerne visst hvilke ”anerkjente forlag” som utgir Eurabia-litteratur. Hvilke bøker siktes det til, og hvem har definisjonsmakten?
Det advares mot politikerforakt. Kanskje se seg selv i speilet og spørre hvorfor forakten skapes? Er det ikke nettopp avstanden mellom hva folk opplever i dagligdagen, hva som faktisk foreligger av dokumentasjon, og hva politikerne manipulativt og også direkte feil påstår som skaper utrygghet, irritasjon, fortvilelse og også forakt?
Summert opp: vi skal få se mer av det samme, både hva gjelder den ekstremt høye innvandringen, samme integreringstiltak, samme virkelighetsbenektelse, samme manipulasjoner, og derav problemer som får utvikle enda lengre røtter.
PS: Nå kl 13 roste Inga Marte Thorkildsen helsevesenet for å gjøre en flott innsats ved å ”forebygge og reparere” kjønnslemlestelse. Herregud, hvor er data? Hvor mange ”forebygginger” har funnet sted? Det vet ingen.