Hva stridens kjerne handler om, kan det muslimske brorskapet i Egypt forklare oss, ut fra hvilket ”forfall” vi kan forvente oss dersom FN-erklæringen mot vold mot kvinner skulle signeres (her fra Aftenposten):
- Kvinner vil få seksuell frihet, og rett til å bestemme sitt eget kjønn og kjønnet på sin partner (friheten til å ha et normalt eller homoseksuelt forhold), samtidig som at gjennomsnittsalderen på ekteskapsinngåelse vil øke.
- Tenåringer vil gå til anskaffelse av prevensjonsmidler, og motta opplæring i bruken av disse, det vil bli en legalisering av abort for å fjerne uønskede graviditeter, og alt dette i seksual- og reproduktivitetens navn.
- «Utenomekteskapelige kvinner» og «illegitime sønner» fra utenomekteskapelige forhold vil få samme rettigheter som andre.
- Homoseksuelle vil få like rettigheter som andre, og man vil beskytte og respektere prostituerte.
- Kvinner vil få rett til å gå til rettslige skritt mot ektemannen og beskylde ham for voldtekt eller seksuell trakassering, som igjen vil forplikte myndighetene til å beskjeftige seg med å straffe ektemenn, på samme måte som for voldtekt eller seksuell trakassering mot fremmede.
- Like rettigheter til arv for både menn og kvinner.
- Man vil erstatte «formynderskap» med «partnerskap», og dele rollene likt mellom mann og kvinne i hjemmet, på områder som økonomi, barnepass og husarbeid.
- 8) Full likhet i ekteskapslovgivningen, som for eksempel vil tillate muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimske menn, og opphevelse av polygami (flerkoneri), opphevelse av medgift og opphevelse av at menn tar seg av familiens økonomi.
- Overføre myndigheten til å begå skilsmisse fra ektemannen til dommere, og lik deling av formue og eiendom etter skilsmisse.
- Avlyse nødvendigheten av ektemannens samtykke i saker som: reising, jobbing eller bruk av prevensjonsmidler.
Det er åpenbart at listen over vil være en tragedie for mørkemennenes makt og posisjon, derfor prøvde de seg på et velkjent triks: Nemlig være villig til å godta sluttdokumentet i FNs kvinnekommisjon hvis erklæringen ikke gjelder dersom den strider mot nasjonal lovgivning, religiøse eller kulturelle verdier. OIC har gjort det samme i FNs menneskerettighetsråd, der de har presentert en alternativ menneskerettighetslov (Kairo-erklæringen) som skal være i tråd med islams lov.
Men mørkemennene kom til kort. 15.mars ble et sluttdokument signert, som ikke tok hensyn til formuleringer med formål å gjøre vern av jenter og kvinner svakest mulig.
Dermed vant ikke land som Libya, Qatar, Sudan, Iran, Egypt, Russland, samt Vatikanet, frem med sine ”bekymringer”. De tre sistnevnte inngikk i en uhellig allianse for å få avsporet den nye erklæringen.
Russland har over flere år vært overløper sammen med en rekke muslimske land, der det blant annet har vært spekulert i om Russland prøver å rettferdiggjøre landets diskriminering av homofile.