Nei, jeg synes ikke det. Vi har i løpet av et par år dokumentert nok om organisasjonen Islam Net, hvilken ideologi de sprer og hvor de henter inspirasjon, finansiell støtte, materiell og foredragsholdere fra. Det er mange av de samme predikantene som entrer scenen under årest ”Fredskonferanse.”
Dessuten legger Islam Net og deres leder Fahad Qureshi selv overhodet ikke skjul på det politiske misjonsarbeidet de driver og hva slags samfunnssystem de ønsker å innføre:
- De arbeider for å erstatte demokrati med et samfunn styrt av Allahs lover. Alle deres foredragsholdere og mentorer uttrykker samme mål.
- De arbeider for å innføre dødsstraff for blasfemi, homofili, utroskap og frafall fra islam.
- De arbeider for et kjønnsegregert samfunn der kvinner skal tildekkes, ikke skal kunne reise uten anstand og skal begrenses i arbeidslivet pga religiøse lover. Det siste gjelder også menn.
- De vil tillate polygami og innføre halshogging, pisking, steining og amputasjon som straffemetode.
- De føler nasjonaltilhørighet og lojalitet til Ummah (den muslimske nasjonen) – ikke til det landet de er født i, og de arbeider for et verdensomspennende kalifat etter mønster fra Muhammeds tid.
De samarbeider med, får inspirasjon fra og henter foredragsholdere blant folk som er skolert, utdannet og finansiert fra Saudi Arabia. De reklamerer for utdannelse for islamister på et online-universitet her i Norge, styrt av Islamic Cultural Centre og som er drevet av ekstremisten Bilal Phillips. Foredragsholderne deres er som regel tilknyttet britiske islamistorganisasjoner.
I Storbritannia har pressen gjort en bra jobb med å avsløre disse antidemokratiske kreftene og der er også «moder»-organisasjonene til våre hjemlige islamistgrupper forbudt. Å belyse krefter som åpent sier at de bekjemper demokrati, menneskerettigheter og frihetsverdier burde vært en selvsagt oppgave for media i et fritt samfunn. Norsk presse gjør en slett jobb.
Aftenposten kunne prestert noe da de sist søndag hadde to siders oppslag om «Profetens Ummah». Avisa skrev bl.a. at den britiske islamisten Anjem Choudary er mentor og en viktig samarbeidspartner for våre norske al-Qaida-tilhengere.
Men Aftenposten gjør ingen hederlig jobb – de bare tildekker. De skriver at i gruppa Profetens Ummah «utgjør 10 -20 personer den aktive delen». Hvordan i all verden kan Aftenposten påstå det?
På Facebook har den hemmelige, lukkete gruppa til Profetens Ummah over 700 medlemmer. Dette er ikke en side man ufrivillig «ramler» inn i. Hva mener Aftenposten med «den aktive delen»? Gruppas uttrykte formål – i likhet med Islam Nets, er å styrte demokratiet og erstatte det med religiøst diktatur. Islam Net har over tolv tusen medlemmer på sin lukkede Facebook-gruppe.
Jeg synes det er et meget stort antall. Og hvis noen fremdeles lever i villfarelse om at disse gruppene er et slags debattforum for å utveksle religiøse teorier og standpunkt, så er fremdeles gruppas reglement åpent for lesing:
I denne gruppen er det lov å stille spm., men om noen skal svare på noe som helst, må man legge ved bevis fra lærde for det en skriver. Dersom det er noe som er åpenbart at alle vet er i samsvar med de lærdes forståelse, er det ikke nødvendig å legge frem bevis, men ved alle andre tilfeller må det legges inn direkte sitater, og helst med link til fatwaene. Det er ikke tillatt å lime inn vers fra Koranen eller Hadith som man selv tolker for å få frem en mening. Det er selvsagt helt greit å lime inn Koranvers og Hadith, men om de skal limes inn for å bevise et poeng, må det poenget være støttet av lærde.
Minervas Kristian Meisingset hadde en artikkel for et par år siden om Islam Net der han belyste ideologien deres ved å vise til en nettdebatt mellom lederen Fahad Qureshi og samfunnsdebattanten Mohamed Abdishazan. Det å stille spørsmålstegn overhodet – ved noe som helst vedrørende islam, blir stemplet som «kuffar» fra Islam Nets side. «Påstår du at du vet bedre enn Allah?!», er argumentet som selvsagt dreper enhver debatt der i gården.
Jeg oppfordrer Meisingset til å ta opp igjen det gode arbeidet med å belyse våre hjemlige islamister. Og når det gjelder Aftenposten, så burde de ha belyst – ikke bare omfanget av ekstremisme, men også hvilken religiøs ideologi de sprer. Det burde ikke være vanskelig for norsk presse å finne ut av det, for også det forklarer Islam Net selv.
På reglement-siden står det:
Det er ikke tillatt å tolke Islam selv og presentere dette som fakta. På gruppen skal kun de lærdes meninger postes og alle innlegg må være skrevet i tråd med de lærdes forståelse av Islam.
Og videre:
Det er ikke tillatt å poste linker til villedende nettsider som promoterer andre enn Ahlus Sunnah wal Jama’ah sin forståelse av Islam.
Ahlus Sunnah wal Jama`ah er tilfeldigvis også navnet på islamistorganisasjonen som Anjem Choudary var med å grunnlegge i Storbritannia. Da burde det vært lett for Aftenpostens journalister å avdekke ideologien til disse tusenvis av norske islamistene. I stedet bruker avisa to hele sider på tåkelegging.
«Det er liksom forbudt å si at en muslimsk fascist er en fascist», skrev en sosialistisk venn av meg her om dagen. Jeg er helt enig og har heller aldri forstått hvorfor.
Hva samfunnet skal gjøre for å beskytte seg mot antidemokratiske, menneskerettsfiendtlige, potensielt voldelige organisasjoner, kan jeg ikke svare på. Men å avdekke og avsløre disse undergravende kreftene burde ikke vært overlatt til bloggere og frilansjournalister – det burde vært en prioritert oppgave for de største norske avisene. (Hvis det er noe plass igjen, da – etter at alle referatene fra utallige reality shows og annet viktig kjendisstoff er på plass.)