Noen niqaber i front i toget på kvinnedagen i Oslo i dag, synes jeg hadde gjort seg ganske bra. Kvinner i Profetens Ummah forteller nemlig at de behandles ”som dyr” av sine ideologiske brødre. De inngår ekteskap etter islams regler, for deretter å bli dumpet ganske raskt når ektemannen får appetitt på nytt kjøtt. Helt etter boka, og ikke overraskende, spør du meg.
For: i islam er det viktig med enkle skilsmisseregler for mannen, meget godt beskrevet i boken av professor Tove Stang Dahl, Den muslimske familien, som jeg blant annet har skrevet om i denne kronikken i Bergens Tidende, Islams seksuelle besettelse Den muslimske kvinnen er erobret i et seksualisert system Mannen skal kunne skille seg enkelt og raskt for å kunne tilfredsstille sitt begjær etter ny sengehygge innenfor ekteskapets rammer. Mens kvinnen derimot, er det lagt særdeles mange juridiske hindringer for at hun skal kunne tre ut av ekteskapet. Mannen skal ha seksuell kontroll over henne, og han skal kunne ekte flere kvinner, igjen for å få optimal seksuell stimulans i tråd med islamsk juss sharia.
Jeg synes det er merkelig hvis de unge kvinnene i Profetens Ummah ikke kjenner til grunnregler i islam. Profetens Ummah viker jo ikke en tomme for hva som er hellig juss i andre sammenhenger. Hvorfor skulle de fravike regler som dermed ville begrense deres seksuelle utfoldelse?
Til TV2 klager kvinnene sin nød: ”Vi blir behandlet verre enn dyr,” sies det. Nå er det slik at i Norge behandles dyr stort sett i tråd med humanistiske prinsipp, ja, der har nedfelt rettigheter kvinner i islam ikke har. Det bør de kanskje minnes på.
Videre påstår kvinnene følgende:
”Mange av mennene i Profetens Ummah har et storforbruk av koner. De finner dem på Facebook. Jeg håper søstrene der ute holder seg langt unna dem. De kaller seg Profetens Ummah, men følger bare profeten der det gagner dem. Profeten behandlet kvinner med respekt og verdighet. Hvis man sammenligner brødrene fra Islamnet og guttene fra Profetens Ummah, så er guttene fra ummaen en stor vits uten mål og mening og kunnskap. De forfekter et bilde av islam som tiltrekker mange jenter, men når man først tuller seg inni det så er det ikke et snev av islam i det.”
Jammen sa jeg smør. De må kanskje minnes på Muhammeds barneekteskap og hans begjær etter sexslaver etter at deres menn fikk hodet kappet av? For eksempel. Og for Profetens Ummah er jo alt hva religionsstifteren foretok seg alt annet enn klanderverdig, tvert om, han var det beste eksemplet, det beste mennesket som noensinne har levd.
Islameksperten og ekstremisteksperten Shoaib Sultan, har løsningen: de unge kvinnen må inn i ”helt nye omgangskrets og her må moskeene spille en rolle”. Ja, ha? Nå vet vi jo at Antirasistisk senter spanderer te i Islamic Cultural Centre, som pliktskyldig følger i Maududis ånd. Hans kvinnesyn kan man sjekke her. Maududis bok Purdah and the Status of Women in Islam (1939), anses som ”et mesterverk” hva gjelder å degradere kvinners status. I ”Purdah” kan man således i detalj lese om hvorfor en kvinnes øyne er en ”erogen sone” som kan lede til hor, og parfyme likeså. Det samme gjelder hennes stemme, som er ”djevelens agent”, og lyden av hennes skohæler.
Antirasistisk senter spanderer også te i moskeen til Basim Ghozlan, han som synes Yusuf al-Qaradawi er et ”nydelig menneske”. Qaradawi og Maududi går som hånd i hanske hva gjelder synet på kvinner – altså det klassiske synet de lærde over en lav sko forfekter.
Det må altså være en av disse moskeene som skal redde de fortvilte unge kvinnene, for jeg har ikke registrert tedrikking i andre moskeer i regi av ARS. Hvorvidt det finnes en shia- eller sunnimoské i Norge som har snudd ryggen til islams lov knyttet til ekteskap, og islams grunnsyn på kvinner, har jeg heller ikke registrert. Så, kanskje heller ta en Sabatina James – hvis gudstro er avgjørende – og velge en annen religion der kvinner og menns rettigheter sidestilles?