Finansavisen drar fakta opp av hatten i lørdagens avis, 27.april: økonomi og demografi endres dramatisk i Oslo. I 1970 hadde Oslo den høyeste sysselsettingen av alle fylkene. I 2013 er bildet dette: Kun to fylker har høyere arbeidsledighet enn Oslo. Ser man på sysselsettingen til de mellom 40 – 54 år, kommer Oslo dårligst ut på sysselsettingsstatistikken av samtlige fylker.
For mer fakta om Oslo, les Rita Karlsens artikkel ”Økonomiknekk eller Lambda-knekk”.
Mitt anliggende her er politisk uansvarlighet som er rystende.
La oss ta ordfører Fabian Stangs kommentar til katastrofetallene, som må sies å være et eklatant eksempel på politisk uansvarlighet av verste sort. Jeg siterer:
”I dag kan ingen beskrive hvordan er typisk amerikaner ser ut, og slik blir det nok også her. Norge blir det nye Amerika, og jeg er veldig begeistret over hvor godt mye av integreringen går.”
Til det faktum at innvandrerandelen øker i Oslo og Søndre Nordstrand er første bydel der nordmenn er i minoritet, fortsetter Stang slik:
Jeg er veldig begeistret for hvor godt mye av integreringen går. Jeg er imponert over hvor raskt mange evner å bli integrerte og den iveren mange innvandrere viser. Men vi må spørre oss, i hvor mange år og generasjoner regnes man som innvandrer?
Han mener at mye av suksessen skyldes byrådet.
”Vi er mer opptatt av hvor folk skal enn hvor de kommer fra o9g har satset knallhardt på skolen, både innholdet og selve skolebyggene. Veldig mange av de flotteste skolebyggene ligger i innvandrertette områder. Ta Rommen skole. Der er det en innvandrerdel på 98 prosent, men det er et av de flotteste skolebyggene vi har, og med ansatte som gjør en kjempejobb.”
Hvordan skal barna bli integrert når de ikke har noen nordmenn å leke med?
Jeg tror ikke barna ser på det på den måten. De kommer jo fra et utall forskjellige nasjoner, og det viktigste er at de snakker norsk når de snakker med hverandre. Derfor gjennomfører vi en rekke tiltak, ja vi sender dem til og med på skikurs!”
Finansavisen har også intervjuet Carl I Hagen som i motsetning til Stang både fremstår som edru og med fakta plassert fremst i hjernelappene:
”Flere innvandrere betyr lavere skatteinntekter og høyere utgifter. Gjeldsbyrden til Oslo øker dramatisk, og vil komme til å øke enda mer gitt de investeringene som innvandringen medfører.”
Ifølge han går forandringen dypere enn økonomi.
”Dette er en forandring som går hurtigere enn selv jeg forestilte meg. Vi var et homogent land med felles religion og kultur. Nå blir vi en mosaikk med forskjellige religioner, kulturer og språk. Da vil også vi måtte kjenne på det konfliktnivået som hersker i mer heterogene samfunn.”
Han er overrasket over sine partipolitiske motstandere.
”De har alltid nektet for at dette ville kunne skje. Og jeg hadde faktisk tross at de ville trekke i bremsen, men de fortsetter ufortrødent videre. Vi har foreslått å legge om politikken etter den danske modellen. Men alle de andre partiene i bystyret stemte nettopp for å øke antallet flyktninger, og på Stortinget er vi alene om å advare mot utviklingen.”
Også media får sitt pass påskrevet:
”På dette feltet fungerer media som en omvendt vaktbikkje. De passer ikke på makten – alle de partiene som har vært for en liberal innvandringspolitikk – men på de som står i opposisjon til makten. Vi som har advart har blitt angrepet igjen og igjen.”
Men velgerne får takke seg selv.
”De har stemt for denne politikken, og med mindre de stemmer på partiet som vil legge om kursen, så vil utviklingen fortsette,” sier Hagen.
Mens tittelen på Stang-intervjuet er ”- Det nye Amerika”, er tittelen på intervjuet med Hagen ”- En villet politisk tragedie”.
Når Hagen sier at han hadde trodd at hans politiske motstandere ville trekke i bremsen når de så både den økonomiske nedgangen i hvitøyet og de kulturelle ”utfordringene”, ikke minst med islamismens fremvekst, så tror jeg først og fremst han tenker på Arbeiderpartiet. For hvem ville trodd at Ap bevisst ville føre en politikk som undergraver velferdsstaten og folks sikkerhetsnett – deres fremste fanesak – og en politikk som allerede nå svekker Aps grunnleggende verdiplattform som jenter og kvinners likestilling og likeverd mellom alle mennesker?
Hvem skal Jens og co skylde på om 10 – 20 år når problemene velter innover oss? For kommer de til å innrømme at de førte en politikk som de for lengst burde ha forstått var uvettig og deretter lagt om kursen dramatisk? Nei, se det tror jeg neppe vil skje.
Vi andre får således klore oss fast på den tidsmålte tiden på jordkloden for å kunne minne de aktuelle politikerne på hva de faktisk sa og vedtok i tidligere tider og hvilke konsekvenser deres prosjekt har fått på individnivå.
Hvem ville vel trodd på 80- og inn på 90-tallet at det var Hagen og Frps politikk som ville ivaretatt en raus velferdsstat og norske grunnverdier som likestilling og likeverd?