Da HRS for noen år siden jobbet tett opp mot det somaliske miljøet, var noe av det første vi erfarte nettopp identitetsproblematikk. Vi ble av ulike personer, både i miljøet og av andre aktører, tipset om mistanke om ulike forbrytelser. Det handlet om kjønnslemlestelse, annen form for barnemishandling, tvangsekteskap, flerkoneri, ekteskap mellom søsken (for innvandring), ulike former for trygdesvindel, khatsalg og –import, menneskesmugling, passjuks og identitetsjuks, og gjerne en miks av disse.
Vi anmeldte en rekke av disse sakene og prøvde det beste vi kunne med å avklare identiteten til de samme. Det skulle vise seg å være alt annet enn enkelt. For eksempel kunne en og samme person stå oppført i telefonkatalogen med en rekke mobiltelefonnummer, gjerne opptil ti, en fasttelefon og for eksempel to-tre adresser. Jeg gjorde en test i telefonkatalogen i dag og kan bekrefte at situasjonen er den samme.
Politiet fikk således en tøff jobb med å identifisere de personene vi hadde anmeldt, og selv om flere av disse sakene førte frem, dog ikke nødvendigvis akkurat for det vi hadde anmeldt dem for, så var politiet mildt sagt oppgitt over ID-rotet. De oppfattet situasjonen som ute av kontroll. En av dem uttalte således fortvilet at det eneste som synes å gi en viss oversikt over det somaliske miljøet, er en ny folketelling.
Dette var i 2008. I dag kan vi lese i Aftenposten at fra 2010 til 2012 har 13.167 asylsøkere fått beskyttelse med «sannsynliggjort» identitet, mens 12.626 personer har fått familieinnvandring og 1189 personer har fått arbeidsopphold i samme periode med «sannsynlig identitet». Sum: På tre år har 26.982 personer vi ikke er sikre på hvem er fått opphold. Den største gruppen av disse er somaliere.
Så er det selvsagt slik at det ikke er enkelt å få i sikre identitetspapirer i Somalia. Derimot er det svært enkelt å få tak i falske identitetspapirer. I tillegg skaper det et enormt marked for å selge vestlige identiteter i et land som Somalia. Derfor må vi gjøre noe i Norge, for eksempel å ta fingeravtrykk og DNA av alle som søker om opphold, uavhengig av innvandringsgrunn.
«Sannsynliggjort» identitet betyr at personene ikke har pålitelige reisedokumenter eller ingen dokumenter i det hele tatt. I slike saker gjør UDI en «helhetsvurdering», basert på søkernes opplysninger og UDIs egne undersøkelser, melder Aftenposten. UDI viser i denne sammenhengen til at Flyktningekonvensjonen pålegger Norge å gi opphold, selv om det ikke er helt sikkert dokumentert hvem asylsøkeren egentlig er. Samtidig handler ikke dette bare om asylsøkere, vel så sentralt er det at vi ikke vet hvem som kommer på familiegjenforening. Vår erfaring er for eksempel at flere av disse er søsken til noen som har opphold i Norge, men påberoper seg å være ektefelle. I andre tilfeller kommer barn på andre barns pass, samt at barn som allerede har opphold blir sendt til politiet som ensomme asylsøkerbarn og oppnår slik flere identiteter. Mulighetene for juks er mange, og disse mulighetene må lukkes både for at de som har et reelt beskyttelsesbehov sikres en mest mulig rettferdig behandling og for at vi skal vite identiteten til dem som har opphold i Norge.
Og det kan være at en ny folketelling hadde vært på sin plass.
Les også: