Statistikk

Innvandrernes bosettingsmønster

Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men det er stor forskjell på hvor de ulike innvandrergruppene bor. Nederlendere og tyskere finner vi stort sett over hele Norge, og gjerne på bygda, mens pakistanerne bor i og rundt Oslo. Det er også i tettstedene i Norge vi oftest treffer på en fra Vietnam, Somalia, India, Tyrkia, Irak Sri Lanka Marokko, Etiopia, Iran og Bosnia. Svenskene finner vi vel så gjerne langs svenskegrensa. På mindre sentrale steder treffer vi gjerne også en eritreer.

SSB har sett nærmere på innvandrernes bosettingsmønster, som avdekker noen interessante detaljer.

Av de 547 000 innvandrerne som bodde i Norge per 1.januar 2012, fant vi 139 000 i Oslo. Andelen innvandrere i Oslo var da 23 prosent, mot 11 prosent i landet som helhet. Foruten Oslo, lå Akershus, Buskerud og Rogaland over landsgjennomsnittet. Lavest andel innvandere var det i Nord-Trøndelag, Nordland, Hedmark, Oppland og Troms.

Generelt bor innvandrere mer sentralt og tettere enn den øvrige befolkningen. Bare 11 prosent av landets innvandrere bor utenfor byer og tettsteder, mot 20 prosent av hele befolkningen. Det er imidlertid stor forskjell på hvor innvandrere fra ulike land har bosatt seg i forhold til sentralitet og tett-/spredtbygdhet.

Men så er jo ikke tettsteder like ”tett”. Tettstedet Oslo har 925 000 innbyggere (1.1.2012) og strekker seg over elleve kommuner. Så har vi tettsteder som Kiberg (Vardø kommune), med bare 205 innbyggere. Å bo i et tettsted er altså ikke nødvendigvis det samme som å bo urbant eller sentralt, minner SSB oss om, som har klassifisert alle kommuner etter sentralitet. Kommunenes grad av sentralitet beregnes ut fra avstand til nærmeste tettsted av en viss størrelse (bor minst 200 personer og avstanden mellom husene overstiger normalt ikke 50 meter).

Nederlendere velger gjerne bygda – pakistanere tettsteder

35 prosent av nederlenderne bor utenfor byer og tettsteder, mens pakistanerne bor i tettsteder. Hele 99 prosent av pakistanerne vil bo i tettsteder, fulgt av innvandrere fra Vietnam, Somalia, India, Tyrkia, Irak Sri Lanka Marokko, Etiopia, Iran og Bosnia – alle på 98 prosent! Heller ikke innvandrere fra Kosovo, Afghanistan og Kina vil til bygda, da hele 97 prosent av dem bor i tettsteder. 95 prosent av innvandrerne fra Chile og Eritrea bor i tettsteder, mens 94 prosent av franskmennene gjør det samme.

De som velger å bo på landet, utenom nederlenderne, er hovedsakelig litauere (32 prosent) og tyskere (32 prosent). Deretter følger innvandrere fra Estland og Latvia (begge 24 prosent), Thailand (18 prosent), Polen (18 prosent) og Finland (17 prosent).

Dette kan tyde på at innvandrere fra ikke-vestlige land stort sett bosetter seg i tettsteder, mens arbeidsinnvandrerede nordeuropeere også orienterer seg utenfor tettsteder.

Polakkene, den største av alle gruppene av innvandrere, skiller seg ikke mye fra befolkningen som helhet i sitt bosettingsmønster, dog med noen flere som bor tett i de mest sentrale kommunene. De som har kommet fra Thailand, typisk kvinner som har giftet seg med norske menn, er mest lik folk flest i sitt bosettingsmønster.

Faksimile fra SSB

Faksimile fra SSB

Eritrea: i mindre sentrale tettsteder

Tettsteder er i alle deler av landet, også i de aller minst sentrale kommunene. Tettstedene i de minst sentrale kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere, mange betydelig mindre. Andelen innvandrere som bor i de minst sentrale tettstedene, er om lag som for befolkningen som helhet (4 prosent, bortsett fra pakistanere og vietnamesere med null prosent).

Men en gruppe innvandrere skiller seg ut. Hele 10 prosent av dem som kommer fra Eritrea, bor i tettsteder i de minst sentrale kommunene, og 24 prosent i tettsteder i mellomsentrale kommuner. Dette bosettingsmønsteret kan kanskje forklares med at eritreere er den største gruppen av asylsøkere/flyktninger som er bosatt de siste årene, og de blir administrativt bosatt av myndighetene i de kommuner som det fremforhandles avtale med.

Mange asylanter/flyktninger flytter til mer sentrale strøk med tiden, men etter at introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere ble innført, skal flere ha drøyd med å flytte, og flere enn før har også blitt boende mer permanent (Høydahl 2011). Samtidig skiller eritreerne seg ut sammenlignet med andre «flyktning- og asylsøkerland» som det også har kommet mange fra de siste årene, som Somalia og Afghanistan. Disse velger byene.

Irakerne: rundt Oslo

Så godt som samtlige av irakerne har kommet til Norge som flyktninger eller asylsøkere og blir således bosatt av myndighetene (jf. over), men mange finner raskt veien rundt Oslo. Dermed skiller de seg fra flyktninger/asylsøkere flest ved at forholdsvis mange av disse flytter til Drammen og Fredrikstad/Sarpsborg. Men det er likevel god spredning av irakere, per 1.1.2012 bodde det innvandrere fra Irak i 292 kommuner og de var den største innvandrergruppen i seks kommuner.

Svensker: i Oslo og langs grensa

Det bodde 34 800 svensker i Norge per 1.1.2012 og 38 prosent av svenskene som er registrert i folkeregisteret, bodde i Oslo. Forholdsvis få bodde på Vestlandet, men relativt mange langs svenskegrensa (kommunene med svensker som største innvandringsgruppe finner vi stort sett langs svenskegrensa) med noen unntak, som Tromsø, Nesodden og Hemsedal. Kun ni kommuner hadde ikke en eneste svensk innvandrer. (I tillegg er det mange fra Sverige som ikke melder flytting, og dem er det ingen statistikk over. Så kommer alle de som bor i Sverige, men arbeider i Norge.)

Geografisk nærhet til hjemlandet synes å bety noe for innvandrere fra våre nærmeste naboland. Innvandrere fra Finland er største innvandrergruppen i sju kommuner som alle ligger i Finnmark og Nord-Troms. Russerne er størst i ti kommuner og fem av disse i Finnmark. (Av russerne er det to forskjellige grupper, der den kommer fra geografisk nære områder, ikke minst som ektefelle til norske menn, den andre er tsjetsjenere).

Polakker og tyskere: ”all over”

Den aller største innvandrergruppen i Norge er polakkene, som har spredt seg utover hele landet, til 414 kommuner, 17 prosent bodde i Oslo. De var den største innvandrergruppen i 211 kommuner, altså i nesten halvparten av kommunene. Polakkene er derimot ikke så glad i Nord-Norge. De var den største innvandrergruppen i kun 16 av Nord-Norges 88 kommuner.

Tyske innvandrerne har også spredt seg godt, til 420 kommuner. 14 prosent av tyskerne bodde i Oslo. De er den største innvandrergruppen i 40 av landets kommuner, de fleste er lite sentrale kommuner med få innbyggere. Et område fra vest i Vest-Agder til østre deler av det sørlige Rogaland har mange tyskere. De er også den største innvandrergruppen i et par Hardanger-kommuner, flere kommuner i Møre og Romsdal og noen kommuner på Trøndelagskysten.

Pakistanere: samling i og rundt Oslo

Pakistanere er den gruppen av innvandrere som bor mest konsentrert. Hele 83 prosent av innvandrerne fra Pakistan bor i Oslo og Akershus, og 67 prosent i Oslo alene.

De er den åttende største gruppen av innvandrere i Norge og har lang botid, men det bodde pakistanere bare i 161 kommuner. På grunn av den svært konsentrerte bosettingen er pakistanerne den største innvandrergruppen i kun tre kommuner: Oslo, Lørenskog og Ullensaker.

PS: Jeg gjør oppmerksom på at dette omhandler om 1.generasjons innvandrere. I SSBs artikkel omtaler de gruppen flyktninger og asylsøkere konsekvent som flyktninger, jeg har derimot valgt å ta med denne nyansen.

SSB: Innvandrere i bygd og by