”Jihad i Syria er nå en personlig plikt som påhviler alle muslimer. (…). Foreldres samtykke er ikke et krav i denne sammenheng.” Qaradawi sier videre at ”alle må delta i tråd med sine evner”.
Et ukjent antall norske borgere er/har vært i Syria og deltatt i krigen på jihadistenes side. Det man kan være sikker på er at samtlige har bånd til moskeer i Norge, og at for enhver av disse moskeene vil det (offentlig) komme som et sjokk at et av deres medlemmer har tatt våpen i hånd for å kjempe for islams makt. Nå er det slik at eksempelvis Det islamske forbund, der flest nordmenn ser ut til å konvertere, ledes av Basim Ghozlan, født i Jordan. For Ghozlan er Qaradawi den største sheiken i dagens verden. Ghozlan har allerede vist sin sympati med norske jihadister i Syria. Ghozlan inngår slik det voldssympatiserende omlandet til voldelige ekstremister
De (må) ikke angripes på en urettferdig måte. De må for eksempel ikke kritiseres for at de vil sloss mot Assads styrker i Syria. Det er jo en bra sak.
Hva Ghozlan sier til medlemmene i moskeen sin, vet vi jo ikke. Vi vet hva som sies fra talerstolen i kirkene, men ikke i moskeene, utvilsomt et problem. For å ”regne ut” hva som mest sannsynlig formidles, må man i tillegg til å kjenne islam, registrere hva som er sagt i andre sammenhenger, hva som ikke sies, følge med hvem som ber i moskeen, og hvem det støttes opp under internasjonalt. Da kommer Ghozlan ut på Qaradawi-siden. Mens Antirasistisk senter også kommer ut på denne siden, all den tid man aktivt støtter Ghozlans moské og undergrupper i moskeen, man støtter oppunder Islamic Cultural Centre, og man viser sin sympati med drept jihadist i Syria, som da Kari Helene Partapuoli skulle delta i minnestund i moskeen til Ghozlan, Rabitamoskeen, for å hedre en ”martyr”:
Et annet eksempel, også fra i fjor høst, var da det ble meldt av en norsk jihadist skulle ha blitt drept i Syria. Da arrangerte Ung Muslim, underavdeling av Rabitamoskeen, en minnestund i moskeen. Antirasistisk senters leder Kari Helene Partapuoli, meldte at hun ville delta på minnestunden, der ”martyren” skulle hedres. Her fra Facebook
Vi er alle rystet over nyheten om Mohameds dødsfall i Syria. Mohamed har ofret sitt liv i kampen for rettferdighet og frihet for det syriske folk, og vi ber Allah (SWT) om å velsigne ham med det høyeste paradis. Amiin! Samtidig er dette et stort tap for familien og alle som kjente Mohamed, og det er naturlig at følelsene oppleves som et eneste kaos. Derfor ønsker vi å invitere våre medlemmer og andre til en åpen samtale om det som har skjedd.
Jihadister er altså ingen ensomme ulver. De har et bredt sympatiserende omland.
Her er klippet fra Memri der Qaradawi sier følgende:
Jihad in Syria is now a personal duty incumbent upon all Muslims. This Jihad is no longer a collective duty, which, if waged by some, is not incumbent upon the others. On the other hand, there is a type of Jihad in which everybody must participate each according to his capabilities. The Jihad in Syria is a duty incumbent upon the entire people. There is a group that has been fighting for two years and has just enters the third, and whoever is capable must help this group. Parental consent is not requires in this case.